Rasmus Hansson
Vil vi risikere at dette blir Ukrainas siste uavhengighetsdag?
Lørdag 24. august feirer vi Ukrainas frihetsdag. Den dagen i 1991 vedtok Ukrainas nasjonalforsamling Verkhovna Rada sin uavhengighetserklæring. Ukrainernes endelige frigjøring fra Sovjetunionen og fra Russlands evige trang til å undertrykke nabofolk.
Titusenvis av ukrainere dør nå for den friheten. De vil være demokratiske europeere, sammen med oss, om det så koster dem livet. De stoler på oss. Men om det blir en uavhengighetsdag å feire også neste år, er også opp til oss.
Nå sloss ukrainerne på vikende front i et blodbad vi ikke kan forestille oss i Pokrovsk. En nøkkelby i forsvarslinjen.
Utenriksminister Barth Eide og mange andre har sagt det mange ganger: Dette er forsvarslinjen for hele Europas demokrati og frihet. At Russland tar Ukraina er noe vi bare ikke kan la skje. Det skal ikke skje.
Nå kan det skje likevel.
Vi har vent oss til at ukrainerne bare kjemper. At de bare holder ut og dør. Men nå sier militæranalytikere tørt og saklig at faller Pokrovsk, så kan Ukrainas forsvar rakne.
Altså: Nå står vi overfor det utenkelige og uakseptable. At Russland bryter gjennom.
Greier ikke norsk politikk å ta dette inn over seg?
Kalde fakta: Norge støtter Ukraina med ca 75 milliarder kroner over 5 år gjennom Nansen-programmet. En god del av det går til vår egen forsvarsindustri, enda mye mer til USAs.
Synes vi at det er der grensa går for å hindre at Putins regime, fullt av pervers triumf over det rike vestens dekadente svakhet, voldtar Ukraina og ruller fram til Polens og Europas grenser?
Norge tjente over 1000 - tusen - milliarder mer enn vanlig på de ekstreme gassprisene etter Russlands overfall på Ukraina, bare i 2022. Vanlige folk i EU-land betalte oss rådyrt for gassen de kokte pasta på. Ukrainerne betalte med forferdelig mange tapte og ødelagte liv.
Vi satte pengene i banken vår, Oljefondet.
Det var virkelig ikke vår skyld. Men du verden så fett vi tjente på det. Og vi gir tilbake 75 av de 1000 milliardene.
“Formålet med Oljefondet er å sikre en langsiktig forvaltning av inntektene fra Norges olje- og gassressurser, slik at formuen kommer både dagens og fremtidige generasjoner til gode”, står det på Norges Banks nettsider. Foreløpig tolker regjeringen det som at pengene skal investeres i bedrifter og skyskrapere som gir avkastning og gjør fondet enda større.
Men hva betyr det for fremtidige norske generasjoner hvis Russland tar Pokrovsk og knuser Ukraina? Rent bortsett fra den moralske apokalypsen vi da må leve med? Får fremtidige nordmenn glede av Oljefondets aksjeposter i kinesiske og israelske selskaper med et seierrikt Russland på grensa?
Vi er mange som har ropt lenge om mer norsk støtte til Ukraina. MDG mener at det vil være en framtidsrettet å bruke Oljefondet til å investere i at Ukraina klarer å redde oss fra det russiske regimet.
NATO-leder Stoltenberg tok initiativ til et NATO-fond for Ukraina. Der kunne oljefondet investere uten å plage norsk inflasjon eller handlingsregel, og i et omfang som gir Ukraina kraft til å drive Russland ut. Et fritt Ukraina og et livskraftig Europa er mer lønnsomt for Norge enn Equinor.
Både statsminister Støre og Utenriksdepartementet har svart på våre krav om økt Ukraina-støtte med signaler i media om å innkalle partiene på Stortinget til samtaler. De antyder at de er enige i at Norge må hjelpe mer. Men de har ikke gjort det.
Ingen i Norge eller Stortinget vet om ukrainernes front kan rakne i morgen. I en sånn situasjon er tomme løfter om mer støtte det verste av alt. Norge må øke støtten nå, så ukrainerne får konkret hjelp og tillit til framtidig hjelp. Fordi det er riktig å gjøre.
Og om det ikke er nok: Selv den aller mest selvsentrerte norske oljepengelogikk tilsier at Ukraina må vinne. Det vil lønne seg for oss.