Noen ukrainske kilder skriver at kona til sjefen for ukrainas flyvåpen hadde russisk pass. Jeg vet ikke hvor relevant dette er, eller om det har noe å gjøre med at han fikk sparken.
Ukraina har også stadig mistet fly og piloter, og det har vært åpent snakket om muligheten for også å tape F16. Det virker derfor litt overdrevent å sparke sjefen for flyvåpenet etter det første tapet av F16. Det virker mer sannsynlig at dette kom på toppen av andre saker vi ikke kjenner til.
Tydeligere og tydeligere at Biden administrasjonen straffer ukraina for kursk offsnsiven.
After nearly a month with no ATACMS strikes, it seems US 
may have decreased the shipment of ATACMS as well as the size of its military aid packages
US in the past year sent Ukraine 
around 200 ATACMS or ~1.4% of all US long-range missiles. US must step up the military aid.
Europa må begynne å stå på egne bein. Og det haster kraftig.
2% av BNP er ikke nok til å demme opp for tapet av et pålitelig USA. 4-5% er sannsynligvis nødvendig, og om Ukraina går tapt til russland, så må vi nok opp i over 10%
Uten at jeg direkte støtter Trump, så begynner jeg å ane at et USA styrt av Demokratene kommer til å svekkes kraftig. Og uansett hvilken president de får, så vil forholdet til Europa kjølne.
Hvis Trump blir president vil forholdet til Europa sannsynligvis svekkes. Jeg ser ikke hvorfor det skulle skje om Harris vinner, tvert imot. Men jeg er enig i at Europa i alle tilfeller må ruste opp for å kunne stå på egne bein. At vi blir mindre avhengige av USA er positivt, uansett hvem som er president der.
Forholdet til USA er allerede kjølig. Hvorfor holder de tilbake støtte til Ukraina? Hvorfor lar de oss ikke kjøpe missiler? Med Trump vil jeg tro det blir enda kjøligere.
Problemet til Demokratene er at de dessverre kommer til å svekke USA kraftig med innenrikspolitikken sin, og de er heller ikke til å stole på i utenrikspolitikken.
Vi kan ikke stole på at USA er der for oss uansett hvem som vinner, og vi må ta tak selv. Og da mener jeg ikke bare ved å kjøpe masse militær materiell og bygge store hærer, og gi Ukraina det de trenger. Vi må også aktivt intervenere og bekjempe de som ikke vil oss vel.
2% av BNP var et tidlig NATO estimat på hva som krevdes for å oppretholde nødvendig militær kapasitet. Etter 30 år med nedbygging av militær kapasitet, synes det logisk at å bygge opp igjen kapasitet vil kreve langt mer enn 2% av BNP.
Den mektigste personene i administrasjonen er nasjonal sikkerhetsrådgiver (for flere presidenter) Jake Sulivan. Han har kontor rett over gangen for Biden i det hvite hus, mens ministre er langt unna i andre bygninger. Han har notorisk feiltolket Russland sine signaler hele tiden, og har ved “deeskaliering” gitt Russland mulighet til stadig mer krigføring og okkupasjon.
Jeg synes at denne tråden viser hvorden russiske “sikkerhetsbekymringer” har vært argumentet for stadige landerobringer gjennom flere hundre år.
Så rett og slett en byråkrat som sitter med mye makt når man har en president uten en klar agenda. Jeg lurer på om Harris vil endre på det. Eller Trump?
(Trump og Jake Sulivan ser dog ut til å ikke ha Ukraina sitt beste i tankene)
jeg ser flere at de flinke analytikerene skriver svært mye negativt om jake sulivan. Jeg er vel der at jeg lurer litt på hva kremlin har å presse han med. For du kommer ikke så langt ved å være dum.
Så da gjenstår det to ting.
Svaret er 110% nei. Hun er trossalt VP nå. Og når man ser hvordan hun kom til den posisjonen hun har nå, så mistenkre jeg at hun har nok med å betale tilbake politisk gjeld til å bry seg om Ukraina). Men jeg tor ikke hun vinner , og at Zuck gikk ut å innrømmet sensuren de ble pålagt sier egentlig ganske mye. ( han hadde ikke gjort det om dataen tilsier at de som sensurerte lå ann til å vinne).
Eller: Han har et politisk ståsted som er veldig innadvendt.
Mulig forhandlingskort?
Det blir for enkelt å skylde alt på Sullivan. Forsvarssjef Miley oppfordret til å finne en diplomatisk løsning og sa offentlig at ukraina ikke kunne vinne. Dessuten er det presidenten som fører politikken.
Presidenten spør nasjonal sikkerhetsrådgiver: “Hvilke alternativer har vi?”
Deretter ber presidenten nasjonal sikkerhetsrådgiver om å iverksette det valgte alternativet.
Nasjonal sikkerhetsrådgive definerer med andre ord premissene som presidenten anvender sin politikk i forhold til, og har gjennom å lede implementeringen en avgjørende inflytelse på hva som blir implenentert og hvordan. Denne posisjonen har den ubehalgelige kombinasjonen av svært stor makt, samtidig som han ikke blir holdt til regnskap for konsekvensene.
Noen vil kanskje spørre om hvor forsvarsministeren er. Da kan det være verdt å tenke tilbake til da han ble operert, og det gikk flere dager før noen merket at han var borte. Viseforsvarsministeren var på reise, og måtte til slutt formelt overta ansvaret per telefon. Forsvarsministeren ser med andre ord ut til å være mest involvert i budsjettprosesser.
Jeg tror du er inne på nøkkelen til slowwalkinga her:
USA ønsker at Russland skal gå seg totalt fast i en hengemyr, og svekke seg selv så mye som mulig, men det må også fortsatt fremstå (for Putin og co) som om kleptokratiet har muligheten til å vinne.
For: Så lenge Putolini tror han kan vinne ved å bare grinde videre / vente ut vesten, så har han heller ingen grunn til å eskalere / ta i bruk kjernefysiske våpen eller annet faenskap (selv om det er lite faenskap igjen egentlig foruten kjernefysiske våpen + biologiske m.m da) med de omkostningene det vil ha.
Mange snakker mye om “røde linjer” som diverse typer spesifikke handlinger (f.eks at Ukraina låner litt russisk jord pdd, eller at vestlige våpen brukes sånn og sånn), men den egentlig “røde linja” her er at Putin havner i en situasjon hvor han forstår / tar inn over seg at han ikke kan vinne, og derfor går totalt bananas i selvdestruktivitet som en krakilsk fireåring som har fått feil type lørdagsgodt.
Og nåværende amerikansk administrasjon (og kommende, uansett hvem som vinner valget i høst) er neppe villige til å finne ut hvor irrasjonell Smågodt-Putin egentlig kan være. For å slippe å finne ut av det, er de nok (dessverre) villige til å ofre både ukrainske liv, og ukrainsk jord.
Og så kan man jo lure på om de håper at situasjonen til slutt skal bli sånn at han blir erstattet av noen andre, som ikke er like kokt i nepa (men heller ikke tør å skru opp varmen noe mer for å hjelpe til å fremprovosere en sånn type hendelse).
Landene som har tatt i mot ukrainske flyktninger vil nok at de ikke vender tilbake når krigen er over.Dette er er kjærkommen god arbeidskraft.Da de fleste av flyktningene kommer i fra områder russerne nå okkuperer vil det for svært mange av dem være avgjørende om de kan dra tilbake til sine hjemsteder eller ikke.Altså vil en russisk retrett og frigivelse av okkupert land bety at langt flere vender tilbake enn ellers.Det liker nok flere av de europeiske statslederne heller dårlig.Alene et moment for lite til at de snur Ukraina ryggen,men det surrer nok i bakhodet på dem.At de slipper å måtte ta store deler av regningen for gjenoppbygging veier nok tyngre.
Uff, så leit!
Jeg tror du tar feil, så kyniske er de ikke. Hvis du ser på litt lavere nivå hvor mye frivillighet det ytes for Ukraina, så skjønner du at hvis noen hadde tenkt slik du sier og sagt det, så hadde de blir paria.
Kanskje det skal velges ny erkebiskop / patriark i den russisk-ortodokse kirken igjen?
Ha i mente at Putin ikke har røde knapper som automatisk setter i gang atomvåpen. Han må gi ordrer som andre må forplante nedover komandokjenen og iverksette.
Disse andre er mest interessert i å ta vare på sin store jordiske rikdom. De står i en slik situasjon overfor valget om å vinke farvel til rikdommen, eller å ofre Putin som en gesture for normalisering mot vesten.
Jeg tenker at Putin er klar over dette, og at dette er årsaken til at han har flyttet inn ei kusine og en tidligere bodyguard i to av maktposisjonene. Han vet nok også at dette er “too little and too late”.
Jupp. Og det er ikke gitt at de kommandoene vil bli utført. Jeg orker ikke lete frem kilde her, men da Nixon var på sitt mest inkapable (les: på fylla), så var det vel noe snakk om at Kissinger / ev. noen generaler var bekymret på en sånn måte at de ikke ville ha launcha en nuclear strike uten å ha dobbeltsjekket på forhånd.
Og de fleste kjenner vel til historien om Stanislav Petrov:
Og hvem husker vel ikke da Nicolae Ceaușescu i 1989 kommanderte sitt eget militære til å slå ned på demonstrasjonene i førjulstida, bare for å finne ut at armeen heller ville støtte demonstrantene.
Eller, for å hoppe 107 år tilbake i tid: Da Tsar Nikolai II ba sine styrker om å skyte på “de ulydige” kvinnene som demonstrerte pga mangel på brød. Det ville ikke styrkene være med på. Og resten er som kjent historie, som leder fram til i dag på en bisarr og merkelig måte.
