Nå ser det jo ut til at Trump blir valgt. Så jeg titter litt inn i spåkula / The Åtminstone™:
Trump forsøker muligens å kjøre på med scenariet som jeg har skissert flere ganger her og i pres. tråden (som også er det Vance stava ut i et intervju her tidligere i høst), dvs. at nåværende front blir grenser + ingen sikkerhetsavtale for Ukraina, mens han samtidig forsøker å presse Ukraina med på “fred” ved å true med at amerikansk våpenhjelp tar snarlig slutt [man kan jo undres hvilken retorisk genistrek det er å legge kortene på bordet før man begynner å forhandle, men whatever, for ta det en annen gang].
“Forhandlingene” får ett av to utfall:
[Jeg ser nå bort fra ideer om nasjoners og folks selvbestemmelsesrett og old school imperialistisk tankesett om at store land skal få dominere små osv… det får også være et annet innlegg]
a) Zelensky går med på det, fordi ukrainerne er [for] krigstrøtte og han personlig “går fri”, fordi han får “freden” tredd ned over hodet. Fremtiden til Rest-Ukraina blir så som så: Landet vil i liten grad være investerbart uten sikkerhetsgarantier, og uten sistnevnte, så blir det neppe noe lukrativt EU-medlemsskap heller (man kan her bite seg merke i hvilken økonomisk odyssé øst-europeiske land har vært på siden den kalde krigen tok slutt, og de ble med i hhv. NATO og EU). Det er det man trolig nekter Ukraina om man tvinger landet til fred: En tolererbar framtid. For resten av verden så blir lærdommen at bare man truer nok med atomvåpen, så får man faktisk lov til å gjøre som man vil, og en halvkjip multipolar verdensorden blir trolig resultatet. Når jeg ser på BRICS-samlingen av land, så må jeg innrømme at jeg har noen andre alternativ til verdensorden jeg foretrekker.
b) Samme opplegg, men Zelensky og Ukraina gir seg ikke, på tross av våpenleveranse-stopp fra USA. Her blir det fort interessant. For det første, så kan det være at europeiske land finner ut at de skal “go it alone”, fordi et russofisert ukrainsk område som rent effektivt lager et nytt jernteppe mot Europa ikke virker veldig fristende. At Europa + Ukraina vinner er vel også en ganske tydelig nobrainer. Kostnaden for USA blir internasjonalt omdømmetap, og kanskje en god del reaksjoner fra europeiske land, omfanget og karakteren er vanskelig å se for seg. Men hvis USA stepper til side som sikkerhetsgarantør for den “frie verden”, så er det nærliggende å tro at det også får konsekvenser for USA, konsekvenser som er vanskelig å se for seg i skrivende stund. Altså, landet blir ikke en pariah, slik Sør-Afrika under apartheid var. Men klart, Europa vil da ha få insentiver til å være så nært knyttet til USA som det har vært i etterkrigstiden. Konsekvensen kan fort bli et stagnerende USA, mens EU får noen til stjerner i flagget, og så gjør byråkratimaskinen det den er eller best til, nemlig bygge opp skakkjørte land (jfr. alle tidligere østblokklandenes utvikling siden 1991, i EU-regi, ev. for de som husker EUs spede begynnelse som Kull- og Stålunion, da var jo deltakerlandene også ganske skakkjørte etter WW2). Gjenreisning pleier å være en ganske bra driver for økonomisk vekst. Det pleier også gjenopprustning å være. Og det må jo også til, når isolasjonist-USA og nøytral-Sveits ikke vil la kjøpere benytte våpnene de har kjøpt, as they see fit. Så kanskje like greit å gjenskaffe seg den autonomien også.