Russerne har omtrent tømt hele grensen sin mot Nato for konvensjonelle styrker og sendt alt til Ukraina. De vet utmerket godt at Nato utgjør ingen militær trussel mot dem.
Derimot ser russerne det som en eksistensiell trussel at Ukraina blir demokratisk og vestvendt fordi det ødelegger for det russiske imperiet.
Og ikke minst, Det er STORE gassforekomster i Ukraina, som lett kan kobles på rørnettverket til Europa, som vil fjerne Europas avhengighet til Russisk gass over natten.
Det tviler jeg sterkt på. Jeg tror det var sanksjonene som et årsaken til krigen. Hvis de hadde tvunget Ukraina i kne som de planla, så hadde de fått en fredsavtale hvor Ukraina avstod Krim og det derfor ikke lenger ville vært et grunnlag for sanksjoner.
Støtter den…
Russlands overfall er også motivert av å tilrane seg olje/ gass/ kullressurser i østlige deler av Ukraina.
Okkuperte deler samt frontlinjen hegner ganske klart om de områdene som nettopp har disse ressursene ifølge denne geologi presentasjonen på youtube…
Uten hydrokarboner i en stripe i øst, ei heller tilgang til jerngruver og smelteverk i midten, blir rest Ukraina et amputert jordbruksland vestover mot Polen.
Ukraina har ikke mye petroleum. Produksjonen har gått ned siden 70 tallet, før krigen ble 40% importert.
Russland har nok olje. Evt påvirkningskraft som kunne ha stått i fare for å bli redusert med Ukraina som oljenasjon gikk fullstendig tapt som følge av krigen.
@dr.Stockman her er noe jeg skrev for lenge siden og som jeg fortsatt tror er riktig:
Dette kombinert med storhetsgalskap gjorde nok at Putin angrep.
Og her nailer du jo helt hvorfor det er helt essensielt at Ukraina må få bli Natomedlem hvis en fredsavtale skal være langsiktig for Ukraina.
Men likevel er det store gassforkomster, spesiellt ett ganske stort gassfelt, ref. geologen, som venter på å bli utviklet.
Putins gale ideer er dessverre ikke hans egne 
Rather than writing for Western audiences, who’d previously praised his work exposing Soviet criminality, Solzhenitsyn, the Nobel Prize-winning author and the “dominant writer of the 20th century,” as New Yorker editor David Remnick once described him put “Rebuilding Russia” together solely for Russian audiences. And they immediately lapped it up. With nearly 20 million copies printed, Russian readers devoured Solzhenitsyn’s calls to expand Russia’s borders and to restore the “spiritual and physical salvation of our own people.” Among those readers were soon-to-be Russian President Boris Yeltsin, for whom the book “had a big impact,” according to historian Vladislav Zubok, arguing as it did that Ukrainians and Russians were simply “one nation divided by geopolitical calamities and foreign conquest.” Yeltsin’s office pointed specifically to Ukraine’s Crimea and Donbas regions as areas for potential revision.
Like many other writers, including figures such as Alexander Pushkin and Joseph Brodsky, Solzhenitsyn drenched his writings on Ukraine in unabashed Russian chauvinism. In a talking point that other Russian nationalists would later pick up, Solzhenitsyn blamed both the “Mongol invasion” and “Polish colonization” for breaking apart Russians and Ukrainians (as well as Belarusians), dividing “our people” into “three branches.” Ignoring centuries of scholarship, Solzhenitsyn wrote, “All the talk of a separate Ukrainian people existing since something like the ninth century and possessing its own non-Russian language is a recently invented falsehood.” Previous attempts at Ukrainian independence were elite-driven, top-down affairs—done “without soliciting the opinion of the population at large”—while the more modern efforts to create a separate Ukrainian state were nothing more than campaigns “to lop [Ukraine] off from a living organism,” a “cruel partition” that would shred apart “the lives of millions of individuals and families.”
Years later, Solzhenitsyn’s comments are almost indistinguishable from Putin’s rhetoric about Ukraine. Like Solzhenitsyn, Putin views Ukrainian territories such as Crimea and so-called Novorossiya as rightfully Russian. Like Solzhenitsyn, Putin believes that ethnic Russians in Ukraine face the “fanatical suppression and persecution of the Russian language.” And like Solzhenitsyn, Putin believed Russia could “under no circumstances … renounce our unity” with ethnic Russians in Ukraine.
It’s too much to say that Putin has relied solely on Solzhenitsyn’s blueprints for his monomaniacal obsession with Ukraine and for unleashing the most devastating war Europe has seen in nearly a century. The roots of Russian nationalism run far deeper than any one writer and long predate the work of even Solzhenitsyn.
De gjorde en stor deal i 2013 før Russland angrep. Det behøvde mao ikke være slik.
Putin frykter ikke NATO pr idag, men er bekymret for hva NATO kan bli en gang i fremtiden, og at de på det tidspunktet skal ha festet et jerngrep rundt hele Russland. Selvfølgelig har Russland atomvåpen å ty til, men Putin er ikke en som ønsker å måtte være avhengig av atomvåpen.
Ellers finner jeg det ikke spesielt logisk at en president som har 80 % oppslutning fra folket skulle være overdrevent bekymret for at stemningen skal snu. Biden var jo optimist til det siste selv om han hadde under 40% oppslutning. Verken Sovjet eller Russland hadde problemer med at f.eks. Finland både var velstående, fritt og demokratisk, så disse konspirasjonsteoriene om at Putin frykter “smitte” fra andre land har nok hovedsaklig oppstått på skrivebordet.
Å gjøre Ukraina til NATO-medlem blir som å forsøke å tegne husforsikring når huset ditt brenner. Det er en grunn til at bare land med en avklart status kan bli NATO-medlemmer, og ikke land som er midt inne i en krig. Siden nettopp NATO-spørsmålet er selve grunnlaget for krigen så blir det åpenbart ingen fred før NATO blir avskrevet for Ukrainas vedkommende. Russland og USA kan sammen stå som garantister for en fredsavtale, så det er ingen grunn til at ikke freden skulle være permanent.
Ganske kraftig omskriving av historien dette. Finnes faktisk et begrep:
“Finlandization”:
“[…] the process by which one powerful country makes a smaller neighboring country refrain from opposing the former’s foreign policy rules, while allowing it to keep its nominal independence and its own political system.”
Kan også anbefale denne: “Finland, det muliges kunst” av eminente Jahn Otto Johansen.
(lenke til NB, hvor den ligger digitalisert, det gjør de fleste norske bøker som er mer enn 15 år gamle).
Ev. gå rett for Finland in the second world war av Otti Vehvilainen:
Vehvilainen poengterer bare det som alle vet: At “freden” og “friheten” Finland fikk i 1944 kom til en enorm pris i menneskeliv. Har skrevet om det før på denne tråden, men det enkle faktum at Stalin i 1939 opprettet en finsk marionettregjering sier litt om hvilke planer han egentlig hadde for landet.
Edit: Finland slapp kanskje unna enkelt og greit pga D-dagen, som gjorde at Stalin fikk det passe travelt med å komme seg vestover i Europa og gjerne ville unngå å bruke betydelige ressurser på det han omtalte som “å svelge et pinnsvin”.
Sitter du på direkte linjen med Putin oversetter for han eller?
For å gjøre en lang historie kort:
Tankesettet om imperialismen som “tingenes naturlige tilstand” døde for de fleste land enten i WW1 (de som tapte der) eller kjølvannet av WW2 (paradoksalt nok både for tapere og vinnere).
Et land hadde imidlertid aldri den prosessen, og det var Russland / Sovjetunionen, hvor hendelsene i WW1 gjorde at landet gled sømløst fra Tsar-imperialismen til Soviet-imperialismen, som vedvarte til Sovjetunionens fall og oppløsning.
Etter 1991 trodde derfor kanskje mange at det russo-imperialistiske tankegodset forsvant, men så feil gikk det altså ann å ta.
Jo, så lenge presidenten vet at grunnlaget for denne støtten er basert på løgner og falske nyheter, bør han frykte hva som skjer den dagen folket blir mer klar over det.
Nato spørsmålet var nok kun en betimelig unnskyldning for krigen og en kamuflering av hva det egentlige motivet var.
He, he, skulle nesten tro at det var Trump du snakket om her. Ihvertfall er det nok det demokratene vil mene, selv om jeg for min del (som Elon Musk) har ment at demokratiet stod i fare hvis Trump ikke ble valgt.
Direkte oversatt sa han: Jeg har brukt opp mot 1000 dager og tapt flere hundre tusen soldater uten å ha erobret et eneste fylke. Men når jeg endelig erobrer hele Ukraina, da vil jeg være i strategisk posisjon til kunne å knuse hele nato.
Eller var NATO-spørsmålet kun en betimelig unnskyldning for at man kunne føre en stedfortrederkrig med tanke på å svekke Russland uten selv å måtte betale prisen. Neppe hele forklaringen, men langt nærmere sannheten enn den første antagelsen.
Min spådom har også vært at hvis Trump ikke hadde vunnet valget så er det stor fare for at de samme kreftene også hadde lykkes i å fremprovosere en åpen konflikt omkring Taiwan, til like stor ulykke for Taiwan som det krigen i Ukraina har vært for ukrainerne.
Lenge mellom krigen og nå, nå Sovjet/Russland har hatt alle de muligheter de trengte om de virkelig mente at landet deres var for lite. For øvrig en svært så pussig tanke at nettopp verdens største og mest ressursrike land fremstilles som det landet som føler størst behov for å bli utvidet. Og det er jo ikke bare Tyskland som har historiske svin på skogen. Var det Russland som gjorde store deler av verden til kolonier, drev slavehandel i stor stil osv? Nei, det var våre andre europeiske allierte.
Jeg kan være enig i at det er visse likheter mellom Putin og Trump, når det gjelder deres forhold til løgn og sannhet.
Men samtidig undrer jeg meg over hvilket forhold du har til Russland, siden du tar til deg så mye Russisk propaganda og forvrengning? Har du Russisk familie?
Husker du den kalde krigen? 
Russland gjør noe nå fordi de ikke lenger ser på NATO som en trussel. Krigsviljen i vesten er 0. Det samme kan ikke sies på 50-tallet og 70-tallet.