Verbalt pjatt 
Dette krever og vil bli møtt med en kraftig respons av Nato, sa Blinken.
Utenriksministeren spesifiserte ikke hva slags type «kraftig respons» Russland og Nord-Korea kan vente seg, men Natos nye generalsekretær, Mark Rutte, hadde følgende å si. «Vi må gjøre mer for å sikre at Ukraina kan holde seg i kampen og forhindre at Putin lykkes. Det at nordkoreanerne er aktive i krigen mot Ukraina, vil komme med en kostnad»
Uansett et samarbeid som effektivt sørger for at Vivek ikke havner i glemselens dal, noe han tenker vil være en åpenbar fordel når et nytt race om presidenttittelen starter om godt og vel 3 år.
Dette innlegget ble rapportert og er midlertidig skjult.
Tenkte liknande. Skall de her 2 samarbeide om noe? Det kommer ikke at gå bra.
Du får ta opp denne problemstillingen med de statskontrollerte russiske TV-kanalene, som til stadighet snakker om at de skal kjøre stridsvognene helt til Berlin.
"The shock has been felt, and things are moving fast. One week after Donald Trump’s election to a second term as president of the United States, a new alignment is emerging in Europe under the threat of a Russian-Ukrainian settlement from which Europe would be excluded. Poland is maneuvering to form a pro-Ukrainian front, along with the more motivated countries. France has resumed its quest for a European strategic awakening. In the background, preoccupied with its own political crisis and early elections, Germany is trying to imagine a life without the US, on which it has always relied.
The other Donald, Polish Prime Minister Tusk, wasted no time. In Budapest, on the sidelines of two summits held on November 7 and 8, he spent almost an hour with French President Emmanuel Macron. He also spoke to the British prime minister, Keir Starmer, and Scandinavian leaders. Their conversations, he later told the press, focused on “what a potential withdrawal of the US from an active policy in Ukraine would mean for us.”
“Us”: the Europeans. Nobody really knows, at this stage, how the 47th president of the US plans to settle the Ukrainian question, as he has pledged to do. But what European leaders suspect is that Trump has no intention of involving them in this settlement, even though it concerns them first and foremost. They are aware that beyond the fate of Ukraine, the security of Europe is at stake. And nobody knows this better than the Poles, educated by history. It will be, warns their prime minister, “a serious challenge for all of us”. “I want to be clear,” echoed Macron on Tuesday, as he met with NATO secretary-general Mark Rutte of the Netherlands, “nothing must be decided on Ukraine without the Ukrainians, nor in Europe without the Europeans.”
Mine uthevninger.
Som tidligere skrevet og antatt i denne tråden: Polen, og enkelte andre oppegående europeiske land begynner å se på hvordan vi skal håndtere dette på egen hånd. Blir Tyskland en joker i alt dette? Tror man skal følge nøye med på de kommende tyske valget. Er landet endelig klar til å riste WW2 av seg, tre generasjoner etter at krigen tok slutt? På tide, spør du meg.
Apropos russiske fremtidsvisjoner
Det er som vi har påpekt flere ganger. NATO står å klør seg i ræva og kommer med daglige verbalt pjatt.
At Nord-Korea sender soldater for å krige på europeisk jord, er en ekstrem eskalering av krigen i Ukraina. Jeg skjønner ikke at dette er mulig, og det aller verste er at ingen gjør noe med dette.
Dette uuttalte forbudet mot avvikende tanker gjelder den moderate siden (sett fra vestens side ihvertfall) og ikke den rabiate høyresiden. På den siden er det nærmest fritt frem, og det er også i tråd med hva Putin ønsker. Det får ham til å bli betraktet som mer moderat både sett med vestens øyne og russiske øyne, og forteller hans motspillere hva som kan være i vente om han selv skulle forsvinne ut av bildet. Han foretrekker også at opposisjonen på høyresiden opererer ute i det åpne rom og ikke som en undertrykket gruppe som opererer i det skjulte. Og til slutt så gir det også et slags inntrykk av ytringsfrihet selv om bare den ene ytterfløyen slipper til.
Putin jobber jo også med å få vesten til å være redd for at han skal starte en atomkrig. Så trusler kommer jo fra den kanten.
Gårsdagens rapporterte tall, litt lavere antall mannskap men fremdeles høye tap av hard- og software:
Eksperten skjønner ingenting av at verken USA eller NATO reagerer, men gir jo selv svaret:
" - Hva skjer hvis de krysser grensa og går inn i Ukraina?
- Hvis nordkoreanske soldater starter offensive operasjoner i Ukraina, er Nord-Korea i krig med et europeisk land. Det vil være en helt absurd situasjon. Siden verken Nato eller USA har reagert, er det ingen grunn til at ikke Iran også kan sende soldater til Ukraina, sier han.
Formålet med de nordkoreanske soldatene synes, ihvertfall så langt, å være å avlaste de russiske soldatene slik at disse istedet kan settes inn i Ukraina. At de “kriger på europeisk jord” er en fiffig (om enn ikke geografisk feilaktig) bruk av begrepene siden de i realiteten kriger på russisk jord.
Dette kunne jeg fortalt deg i 2009 
Har fortsatt ikke lest denne boka, men forfatteren er en av de futuristene som har truffet best på geopolitikk.
US has increased production of 155-mm artillery shells to 50,000 per month. By the end of the year, production should increase to 55,000.
Before the full-scale war in Ukraine, the US produced 14,400 shells per month
Slår meg jo at Arsenal of Democracy enda er en greie.
Og da er ikke europa sin produksjon tatt med, den har økt helt imponerende mye.
Ja, det er en del av det totale bildet. Uten å måtte uttrykke det selv så ønsker Putin at vi skal skjønne og bekymre oss over at i ytterste instans så kan også taktiske atomvåpen bli tatt i bruk. Og jeg tror også at det er sannsynlig at de ville blitt tatt i bruk hvis alternativet var å trekke seg ut av Ukraina. Samtidig vet selvsagt Putin at bruk av atomvåpen er noe ingen ønsker seg, heller ikke bestevennen Kina. Uansett skala for bruken så vil risikoen ligge der for en eskalering, og dessuten vil man sitte med et alvorlig forurensingsproblem i nærmeste nabolag. Så listen ligger høyt, men risikoen er reell.
Synes boka virker interessant, og skal sjekke den ut 
Som alle som prøver å spå fremtiden, så treffer forfatteren på noe, og bommer på andre ting:
“The United States will become a close ally to some Central and Eastern European countries, all of whom will be dedicated to resisting Russian geopolitical threats during this period.”
USA er vel i ferd med å bli alt annet enn “alliert”. For å si det sånn: Det er USA som forlater Europa, ikke vi som forlater USA. Og må vi ordne opp i dette selv, eller leve under den vrakgodset av den sovjetiske hammeren, så begynner USA å ha ganske få venner på den internasjonale scenen.
Videre:
“Friedman predicts that the United States will remain the dominant global superpower throughout the 21st century and that the history of the 21st century will consist mainly of attempts by other world powers to challenge US dominance” [min uthevning]
Den største utfordringen for USA dominance kommer i dag fra den amerikanske befolkningen selv.
“Nytt” artilleri + ammo gjort tilgjengelige for Russland
Russland har nok rensket godt opp i Nord Korea sine lagre for 152mm ammo, så nå går de etter 170mm ammoen også.
Neppe det siste Russland får av militært utstyr. List of equipment of the Korean People's Army Ground Force - Wikipedia
Det er ikke som om Nord Korea er redde for at Sør Korea skal angripe dem, det skjer jo bare ikke, så her kan de selge gammelt utstyr til Russland og få fikset på en helt elendig økonomi. For Russland, så tipper jeg betalingen er en slikk og ingenting.
I studier har russere vist at det er en sammenheng mellom høye nivåer av kollektiv narsissisme (ideen om at Russland er overlegent andre land), kollektiv ressentiment (troen på at russere blir nedvurdert av utenforstående) og oppslutning om krigen. Når Kreml argumenterer for at Russland bør gå til krig i sitt historiske imperiums navn og for å vise verden at landet er «storslagent igjen», utnytter de holdninger som allerede er til stede i den russiske befolkningen.
… Når det skjer uforutsette hendelser og statskontrollerte mediene ikke umiddelbart får beskjed om hvilken posisjon de skal innta og Telegram-nasjonalistene lar følelsene ta overhånd, da kollapser plutselig den patriotiske pseudopluralismen som regimet dyrker, og regimet blir avslørt.
Ifølge Filter Labs som bruker kunstig intelligens til å analysere russiske sosiale medier, statlige medier og økonomiske data, falt stemningen på nettet overfor Putin kraftig etter at Kursk-offensiven startet, og forble negativ gjennom hele august.
I ukene etter Kursk-omveltningene har flere populære Telegram-kanaler slettet sine mest Kreml-fiendtlige kommentarer fra sommeren. Men nær frontlinjene har ikke folkestemningen kommet seg. Selv russiske meningsmålinger, som eksperter ofte frykter gir for regimekritiske svar, viste en tre uker lang nedgang i Putins popularitet.
Så langt har imidlertid USA og dets europeiske allierte ikke klart å utnytte Kremls strukturelle sårbarheter. I stedet har de hatt en tendens til å forbli i en reaktiv modus, opptatt av røde linjer og frykt for russisk eskalering.
Under hvert av de store sjokkene som har rammet Kreml siden krigen startet, har de trukket seg tilbake og latt Moskva rekalibrere, hente seg inn igjen og komme tilbake enda sterkere. Det er dette som skjer nå med Kursk-offensiven. Etter noen uker med panikk ser det ut til at Kreml er i ferd med å få orden på propagandastrategien sin - å fortelle russerne at de skal ta det med ro og ikke vente noen rask frigjøring av Kursk-regionen. Samtidig som Kreml dobler opp angrepet i Donbas, er de glade for at Kursk-problemet forsvinner ut av syne. Ukrainas allierte har ikke råd til å kaste bort neste gang det russiske propagandasystemet kommer i ulage, når den tilsynelatende totale kontrollen glipper og avslører inkompetansen og apatien som ligger bak.
Mente du regimevennlige?
