Synd at mediene har brukt opp all kapital på de fake historiene om Trump. Ellers kunne kanskje noen av dem ha påvirket utenrikspolitikken til Trump i en bedre retning. Nå tror amerikanerne mer på Trump sine falske tall enn på mediene sine riktigere tall.
Det er jo litt interessant at denne artikkelen hviler helt på en telegram-post av en russer. Den ble postet her for noen dager siden (da repostet til bluesky av wartranslated). Mao, man vet jo fortsatt ikke om dette er sant eller ikke, det er ikke flere forskjellige kilder med forskjellig opphav som sier det samme.
Det er mulig at Fighterbomber tillegges ekstra troverdighet, siden han hittil har vært tidlig og konsistent i bekreftelser av nedskutte russiske fly og helikoptere. Han må ha rimelig gode kilder i russisk flyvåpen, for å kunne servere slike tidlige bekreftelser.
Ukraina tar ut nok kapasitet til at Russland ikke får eksportert som de pleier.
Dette innlegget ble rapportert og er midlertidig skjult.
Jeg har sett samme informasjon om jamming av glidebomber flere steder. Dette er høyst interessant, fremst er det en lettelse konkret her og nå, i Ukraina. Men dette er også en sterk påminnelse om viktigheten av å være frampå i det teknologiske kappløpet som selvfølgelig pågår hele tiden i fredstid, men som akselererer enormt i krigstid. Det understreker viktigheten av å ha en sterk forsvarsindustri i Europa, både ift. kvantitet, men også i kvalitet/teknologisk forsprang. Ukrainas forsprang innen EW, drone-teknologi etc. vil definitivt være en viktig kompetanse også etter at freden til slutt inntreffer. Noe som vil sikre eksportinntekter for dem i årtier framover.
Beste innlegget fra en nordmann på lenge.
Både i jobbsammenheng som psykolog og privat har jeg fått høre fra flere at de er regelrett redde etter at Trump vant presidentvalget. Familiemedlemmer har sendt meg meldinger og bedt om en forklaring på hvorfor dette ikke er skremmende for oss alle, at han slo Kamala Harris. Jeg synes det har vært ganske fascinerende å se at utfordringer i folks egne liv, som kan ha behov for oppmerksomhet, har bleknet til fordel for en valgt president i USA.
Akkurat nå tenker vi alle på Ukraina, og Trumps handlinger i den konteksten. Det virker allment akseptert at folk flest konsumerer informasjon og meninger om Trump, Putin, Zelensky, Ukraina og Russland, fra mediene, og dermed også selv skal gjøre seg opp en mening. Og jeg, som alle andre, har gjort opp mine meninger. Men i stedet for å sitte å være sint på Trump mens det ryker ut av ørene mine og nikke samtykkende til NRK på TV, og til alle, som er enige i hvor håpløs han er, har jeg lyst til å dele noe som jeg mener kan være en nyanse i forhold til det allment aksepterte narrativet her i landet.
Det er vanskelig å benekte at et overveldende flertall av artiklene i vanlig norsk media om Trump og valgene han tar, er negativt ladet. Dette er et fenomen som kunne fylt utallige Substack-innlegg alene. Men det virker nå som om at både mediekorpset og store deler av befolkningen er så kritiske til Trump at de overser noe vesentlig: Han kan være i ferd med å innfri et løfte han ga helt fra starten av valgkampen sin – fred mellom Russland og Ukraina. Fordi det har gått så langt at man nesten kan spøke med at enkelte ville avvist selv en god nyhet, som kuren mot kreft, hvis den var signert Trump og Putin.
Så la oss gå rett på sak.
Minst en million mennesker virker å være drept eller skadd.
Dette tallet er hovedsakelig soldater, både på ukrainsk og russisk side, men inkluderer også sivile. Allerede her finner jeg det viktig å stoppe leseren til å reflektere over at selv om store tall kan virke overveldende, er det avgjørende å huske at hver enkelt person som er berørt, har sin egen historie og sine pårørende. Men forskning viser at vi ofte blir numne overfor slike tall, gjerne dess større tallet er. Folk viser seg mer tilbøyelig til å reagere med forferdelse for ét dødt barn, heller enn en million. Men lidelsen er like reell for hver enkelt. Det er vanskelig, emosjonelt, å bruke gangetabellen på menneskelig lidelse. Dette har i forskningslitteraturen blitt kalt
.
Og soldater er mennesker de også, til og med de russiske, hver med sin far, mor, bror, søster, sønn og datter, og hver med et liv de hadde tenkt å leve. Hver drepte er en tragedie i seg selv for mennesket som ble revet i filler av en klasebombe, militær eller sivil, men også for alle de pårørende i familien til vedkommende.
Ok. Så se for deg at det verste som kan skje deg skjer. Ei 4 år gammel datter blir rivd i stykker av ei klasebombe, eller hennes far, som er soldat blir det. Hvorfor? Grunnen bør være god. Svaret du hører igjen og igjen er fordi Russland startet en krig mot Ukraina, og gjerne hører du at dette skjedde i 2022. Så når det kommer til årsaken til all denne død og fordervelse, ser vi en total ansvarsfraskrivelse av alle andre parter enn Putin. Det var altså tilsynelatende uungåelig fra alle andres ståsted.
En slik oppfatning om tilstandene føles veldig som en blindvei, ja. Men trengte vi å gå inn i den? Hva er det Russland vil? Og hvorfor ble det som det ble? Hva er det de sier at de vil? De sier det vel klinkende klart? De er ikke med på at Ukraina skal få bli medlem av NATO. Dette er en rød linje for russerene.
Et vanlig motargument jeg har fått for min støtte til Trump i dette diplomatiske prosjektet som foregår akkurat nå, er det følgende: “Det er ikke noe grunn til å tro at dette ikke ville skjedd under Kamala”. Svaret på det er ganske enkelt. USA under Biden/Kamala, EU, og NATO under Stoltenberg har ikke vist noe som helst initiativ til å etablere dialog med motparten. I hele 3 år, har vi sett “Not one Iota of diplomacy”, som Jeffrey Sachs nettopp sa i sin tale til EU. I stedet for å bruke ordene våre for å diplomatisk løse en konflikt uten vold, har konflikten bare eskalert i form av militær opprustning og proxykrig mot Russland gjennom Ukraina. I stedet for å snakke har vi hatt et game-teoretisk spill med militærmakt og menneskelig lidelse som hovedvaluta. Kanskje er det på tide å legge ned våpna og velge dialog? Dette har vært ståstedet til Trump hele veien. Hvorfor er det ikke ståstedet til absolutt alle?
Jeffrey Sachs realitetsorienterer EU-parlamentet
Som nevnt ønsker ikke Russland at Ukraina skulle bli del av NATO.
Før invasjonen var det ferdigstilt en kontrakt klar for signering hvor det ble lovet at Ukraina ikke skulle kunne bli NATO medlem. “Ofcourse we didn’t sign that”, fikk vi høre Stoltenberg si. Alle Europeiske land er fri til å gjøre som de vil, i følge ham. Ofcourse? Selvfølgelig? Hva er det som er selvfølgelig med det, Stoltenberg, når vi har å gjøre med menneskeliv? Ikke bare 1, ikke 10, ikke 100 000, men en million. Leseren må igjen huske å passe på å ikke bli nummen av tallet. “Ja,men Ukraina må da få lov å være medlem av NATO”, tenker du kanskje, “de er jo en del av Europa”. Ok? Er NATO synonymt med Europa? Og hvorfor? Til hvilken kostnad? Og til hvilken gevinst? Hva slags målbare geopolitiske fordeler får man egentlig?
Jeg anbefaler alle lesere til å se Jeffrey Sachs, spesialrådgiver i FN, snakke til EU parlamentet med veldig klare ord. Jeg anbefaler spesielt fra 28-50 minutter av
Det mest hårreisende du hører her er at Sachs kan meddele at Biden administrasjonen anså Ukrainakrigen som en svært god “bang for the buck”, en god investering, fordi man kunne svekke Russland uten tap av amerikanske liv. Dette har altså svært lite med empati for Ukraina å gjøre. Det er det motsatte. Demonisk.
Hvis NATO medlemskap til Ukraina er en rød linje for Russland, så er det ei rød linje for Russland uavhengig om man er uenig eller ikke. Egen uenighet må da vel ikke nødvendigvis føre til at man er urikkelig på dette punktet?
Og når ble folk så opptatt av hvorvidt Ukraina er medlem av NATO eller ikke? Og hvis NATO medlemskap er ment for å sikre for Ukrainske borgere, er det noen her som ser ironien i det? En million er ofret så langt. Tusener dør hver uke. Sikkert noen mens denne teksten blir lest.
Hvor er common sense? Hvor mange liv er verdt å tape, og hvorfor? Å fortsette å si at Putin er slem, og årsaken til alt vondt, bringer ikke tilbake disse menneskene, og det hjelper heller ikke å redde eventuelle fremtidige drepte som følge av en eventuell fortsatt krig.
Samtidig har Trump gjennom hele sin valgkamp repetert ad infinitum at han ikke forstår hvorfor NATO og USA ikke prater med Putin, for å prøve å få en slutt på lidelsene. Vi møter selvfølgelig heller den eldgamle historien, hvor friske unge sendes inn i krigens kjøttkvern som følge av valgene til politikere som slipper å stå på frontlinjene selv. Tragisk.
Den 24.02.2025 leste jeg et et Facebook innlegg fra Kjetil Rolness, en kommentator jeg har satt mye pris på gjennom årene, at han var
skuffet over at USA mot en resolusjon for å fordømme Russland
:
“Det som inntil for en uke siden var Norges og Europas store sikkerhetsgarantist, stemte mot en resolusjon som fordømte Russlands invasjon av Ukraina og krevde umiddelbar tilbaketrekning. USA ville heller ha sin egen resolusjon som ikke navnga Russland som ansvarlig for invasjonen, og ikke fordømte noen, men bare ønsket varig fred.”
Men kjære Rolness. USA og Russland er midt i en ekstremt viktig, emosjonelt ladet og delikat diplomatisk prosess, hvor fred er målet. Enda en million liv kan spares hvis dette lander. Da passer det dårlig for USA, Trump, og hans diplomatiske prosess, å skulle fordømme Russland i en slik resolusjon, samtidig som den diplomatiske prosessen pågår. Hvorfor gir du så mye viktighet til hva som sies, heller enn hva som skjer?
Tenk hvis du selv er i ferd med å skrive en kontrakt, feks arbeidskontrakt som er svært viktig for deg. Da gir det vel lite mening å fornærme den andre parten, arbeidsgiveren, spesielt før kontrakten er skrevet og signert, bare fordi du moralsk fordømmer denne parten for noe? Kanskje har du en familie å brøfø. Kanskje har alle alt å vinne på ditt engasjement. Så kanskje hold moralen din for deg selv inntil videre, signér kontrakten, i stedet for å dydsposere deg ut av mulighetene kontrakten kan gi alle parter. Det samme gjelder her.
Som Elon Musk sa så tydelig til Sorkin for et år siden
:
“What i care about is the reality of goodness, not the perception of it. And what I see all over the place is people who care about looking good, while doing evil. Fuck that. Ok?”
For å si det kort. Krigen og de uendelige lidelsene kunne vært unngått, men endelig ser vi lys i enden av tunnellen. For første gang siden eskaleringen og invasjonen av Ukraina i 2022, ser vi dialog.
Vi ser signaler om at det blir fred. Sterke signaler. Men likevel virker det som om at et helt pressekorps, med folket på følge, syns at dette er noe å være forferdet over. Har dere mistet vettet? Endelig er det diplomati. Dette er gode nyheter. Fordi freden er kanskje ikke farlig. Kanskje er den det motsatte.
Interessant at Tyrkia sier de vil stille opp synes jeg.
Han framfører den falske påstanden om at det var NATO-medlemskap som utløste krigen. Krigen startet i 2014, på et tidspunkt da få i Ukraina ønsket et Nato-medlemskap. Putin har også utgitt et essay på rundt 5000 ord, der han begrunner hvorfor Ukraina hverken kan eksistere som et folk eller et selvstendig land.
Når han pusher åpenbar russisk desinformasjon, er det vanskelig å forholde seg til resten av det han skriver.
Bombe!
Ingen med andre meninger tas seriøst av deg. Karl Oscar Strøm er en skikkelig kar. At du absolutt skal mene noe om det jeg deler hele tiden er greit. Men du trenger ikke skrive det hver gang.
Vi lever virkelig i to diametralt forskjellige verdener. Innlegget er fantastisk dersom man lar pendelen bikke fra nøytralt og i retning av pro-Putin i form av hvordan man tolker de faktiske hendelsene.
Bare ta denne:
Mener denne psykologen virkelig at man skal legge seg på rygg og kaste alt av prinsipper over bord så fort en trusselsituasjon oppstår? Er forståelsen av viktigheten av å fremstå som troverdig (NATO) med vilje til å “stand the ground” ovenfor dispoter som Putin fullstendig fraværende?
Det står tydelig hva han mener og ikke mener. Du trenger ikke vri på ting. Hvilke vurderinger er det vi gjør, når andre situasjoner oppstår? Vi står vel ikke så prinsippfast på alt mulig i alle andre sammenhenger heller?
Noen ganger er det å spare 1 million liv nå bedre enn å kanskje spare noen liv i fremtiden.
NATO har noen grunnleggende prinsipper. Disse må selvsagt stå fast uavhengig av ytre fiender. Alternativet er at alliansen står igjen med null troverdighet. Som kan lede til en krig av et betydelig verre format enn den man ser utspille seg i Ukraina.
Som ytringsfrihet da mener du? Ytringsfriheten var en av to grunnpillarer for Norge og Europa før. Den gikk rett i dass så snart noen ble fornærmet.
Fred er farlig
Ytringsfrihet betinger at du innretter deg etter main stream
Ytringsfrihet har virkelig ingen ting med NATO å gjøre. Det er et verdispørsmål som må beskyttes/håndteres av det enkelte land, samt EU som organisasjon.
Et steg nærmere mineral deal.
The Cabinet of Ministers authorized Economy Minister Svyrydenko or Foreign Minister Sybiha to sign an agreement with the US on rare earth metals.
Til dere som føler at samfunnsøkonomen Jeffrey Sachs har noe som helst å fare med: Han var en av hjernene bak den såkalte "sjokk-doktrinen / sjokkterapien " som skulle få Russland til å bli en “ordentlig” og velfungerende markedsøkonomi i 1990-årene.
Funka ca. like bra som å piske eggedosis med påhengsmotor.
Han får ikke snakke til EU forsamlingen om han er hvem som helst eller døh. Spesielt ikke i dagens situasjon.
Sachs er inkludert på TIME Magazines liste over verdens mest innflytelsesrike personer i 2004 og 2005. Han har forfattet hundrevis av vitenskapelige artikler.
Al Gore er også blitt inkludert ved flere anledninger på Time Magazines liste over verdens mest innflytelsesrike personer