Joda, men det vil være styrker fra Europa der, dvs NATO-land.
Poenget var at styrkene kan enten stille som en del av en FN-styrke, ala Libanon back in the days eller som en offisiell del av NATO ala Kosovo. Skulle vel tro at det var lettere å få engasjert Kina dersom FN var organisatoren og at det ble opplevd som mindre provoserende for Russland.
Hvorfor har vi gjort oss så avhengig av amerikansk sikkerhet og hvorfor har vi så stor tillit til at de vil bistå Europa med mer enn minimum?
Er det ikke sånn at USA først ble dratt inn i 2 . Verdenskrig når Japan angrep Pearl Harbor? De var altså ikke inne før de ble angrepet selv.
Hva er det som gjør at vi har så enorm tillit til at USA vil bistå oss med mindre de har noe egen interesse av det?
3 Likes
Tilliten er basert på nettopp det at de har interesse av det. Det er bare det at Trump virker for dum til å forstå det.
6 Likes
Skummelt:
Problemet med det er at Russland har vetorett i Sikkerhetsrådet så en FN operasjon som involverer styrker på ukrainsk territorium vil sannsynligvis aldri bli godkjent så lenge Kreml ser det som en trussel mot deres interesser. Selv en “fredsbevarende” styrke som i praksis kunne frysi frontlinjene kunne være uakseptabel for dem fordi det ville sementere tapte områder eller begrense deres handlingsrom.
3 Likes
Det er jo etter krigen at ble USA den ledende makten i opprettelsen av institusjoner som NATO, med et klart fokus på kollektiv sikkerhet. Dette er en del av den såkalte “Pax Americana,” hvor USA i flere tiår har opprettholdt en lederrolle i global sikkerhet, også fordi stabilitet i Europa tjener amerikanske interesser.
4 Likes
Må åpenbart bli en del av en fredsavtale. Og da burde en FN-styrke være det foretrukne i valget mellom to onder. Iom at et NATO-medlemskap er fullstendig utenkelig sett fra et russisk perspektiv samtidig med at man trenger garantier fra vestlig hold for at Russland ikke bare ruster opp igjen og angriper på nytt om x antall år. Problemet er selvsagt at Trump er en så ræva strateg. Som gir Russland begrunnet selvtillit inn i forhandlingene.
2 Likes
Pga NATO
1 Like
Problemet er jo at Pete var ute å snakket om at det ikke var snakk om amerikanske soldater i Ukraina som noe stabilisator eller fredsbevarende styrke.
Samtidig sa han også at angrep på Europeiske styrker i Ukraina under etter en avtale ikke automatisk ville trigge noe amerikansk svar. Var ikke USA’s ansvar.
Samtidig snakker de om at NATO medlemskap er helt utelukket.
Så ikke US soldater i Ukraina, som er helt fair.
Ingen svar fra USA hvis Russland begynner angripe stabiliserende styrker. Der viste de kortene sine… wtf?
Ingen mulighet for NATO medlemskap…
Men samtidig prøver dem å få rodd iland en avtale bak ryggen til Ukraina og alle andre NATO landene? WTF?
Er det noen voksne hjemme?
9 Likes
Endelig noe som ser ut til å ha en viss styrke og relevans going forward:
Norden og Baltikum vil styrke Ukraina i krigen mot Russland
Landene i Norden og Baltikum vil ytterligere styrke sin støtte til Ukraina I krigen mot Russland, framgår det av en felles erklæring.
– Vi står fullt og helt bak Ukraina. Vår prioritet er å styrke Ukraina. Våre land er blant dem som gir mest militære hjelp utregnet per innbygger, og vi vil øke vår støtte ytterligere, heter det.
De åtte landene sier de er i kontakt med Ukraina, USA, Nato-allierte og medlemmene i EU om hvordan kampen for fred gjennom styrke best kan føres.
– Vi stiller oss helt og fullt bak Ukrainas suverenitet og territorielle integritet, heter i uttalelsen fra Danmark, Estland, Finland, Island, Latvia, Litauen, Norge og Sverige.
17 Likes
Det samme var vel tanken bak EU. At det skulle hindre Europeere å gå til krig med hverandre.
Ansvaret for europeisk sikkerhet burde jo vært en grunnpilar i EU samarbeidet, men tydelig har det vært bygd ned, samtidig som politikerne sliter med store beslutnings vegringer.
1 Like
Ja, men nå stiller USA opp etter egne premisser som ikke nødvendigvis er i europeisk interesser.
Så i etterpåklokskap så burde vi hatt et sterkere EU enn NATO.
1 Like
Også har du en visepresident som altså sier det motsatte av forsvarsministeren som får hodet mitt til å bare 
Fortsatt bare prat. Ingen konkret økning i støtte e.l.
Det stemmer og inkludert i “EU” fra starten av var landene som typisk kriget med hverandre, UK, Frankrike og Tyskland.
På det tidspunktet så var EU-landene med i NATO og det var flere land i Europa som var med i Europa som ikke var med i EU. Det skal også sies at f.eks. Tyskland ikke fikk ha en egen hær før etter 1955. 
3 Likes
At satsingen på forsvar har vært for dårlig i vest Europa de siste 30-35 årene er det vel ikke noe tvil om.
Men det er vel ikke EU sin skyld direkte, det er jo i utgangspunktet et samarbeid med fokus på internasjonal handel, og flere av medlemmene har jo vært nøytrale land (Finland, Sverige og Irland ) som ikke hadde vært med i EU om det var et forpliktende forsvarssamarbeid der.
Dessuten så hadde vel alle europeiske land trodd at USA og NATO var det vi trengte av forsvarssamarbeid, så hvorfor skulle EU bruke tid på forsvar var vel tankegangen inntil Trump dukket opp.
2 Likes
Tenke seg å ha en narsissist til sjef på jobben og nå har vi en som sjef for den frie verden. Trump elsker situasjonen han nå er i hvor han skaper og beholder kaos og kan vise sin makt.
Hva kan resten av den frie verden gjøre? Jo mer vi skriker jo mer koser han seg. Jo mer vi truer, jo mer eskaleres det.
4 Likes
Det skal sies at spesielt Finland har et svært godt forsvar sammenlignet med innbyggertall. De har fortsatt verneplikt.
1 Like
Jeg vet det, men her var poenget at de neppe hadde gått inn i EU back in the days hvis det kom i konflikt med nøytralitet som var en stor greie helt til krigen i Ukraina begynte.
1 Like
EU er primært en politisk og økonomisk union, ikke en militærallianse…
(selv om EU kåte norske politikere bruker Russlands invasjon for allt det er verdt)
2 Likes
USA har heller ikke vært veldig støttende til EU forsvar. Her kan en tydelig se deres interesser, som igjen beviser hvor tullete Trump er.
-
På slutten av 1990-tallet og begynnelsen av 2000-tallet begynte EU å utvikle rammeverk for egne sikkerhets- og forsvarsevner.
USAs bekymringer : USA uttrykte opprinnelig bekymring for at dette kunne føre til duplisering av NATOs arbeid og skape konkurrerende strukturer. USA var spesielt bekymret for at dette kunne føre til en “dekobling” av europeisk forsvar fra NATO, noe som kunne svekke det transatlantiske samarbeidet.
Løsning : Disse bekymringene ble delvis løst gjennom “Berlin Plus”-avtalene i 2003, som etablerte en ramme for EU-NATO-samarbeid og sikret at EU-forsvarsinitiativer ville supplere snarere enn konkurrere med NATO. -
GPS
Konflikten mellom USA og EU om GPS og Galileo viser hvordan romrelatert teknologi kan skape både konkurranse og samarbeid. Mens USA ønsket å bevare sin dominans og var bekymret for sikkerhet, insisterte EU på behovet for uavhengighet. Til slutt ble konflikten løst gjennom forhandlinger, og Galileo er nå en viktig del av den globale satellittnavigasjonsinfrastrukturen. -
PESCO ble lansert i 2017 som en del av EUs innsats for å styrke forsvarsstrukturen mellom medlemslandene.
*USAs bekymringer : USA uttrykte opprinnelig bekymring for at PESCO kunne føre til duplisering av NATOs arbeid og skape parallelle strukturer. Det var også bekymringer for at ikke-EU NATO-medlemmer, som Tyrkia og USA selv, kunne bli ekskludert fra visse forsvarsinitiativer.
Løsning : USA har siden moderert sitt standpunkt, spesielt under Biden-administrasjonen, som har uttrykt støtte til PESCO så lenge det forblir komplementært til NATO og inkluderer mekanismer for samarbeid med ikke-EU NATO-medlemmer. -
European Defence Fund (EDF)
Kontekst : EDF ble etablert for å koordinere og øke nasjonale investeringer i forskning og utvikling innen forsvar.
USAs bekymringer : USA har uttrykt bekymring for at EDF kan føre til en “Festning Europa”-tilnærming innen forsvarsanskaffelser, der europeiske land prioriterer å kjøpe fra hverandre på bekostning av transatlantisk forsvarshandel. Det er også bekymringer for at fondet kan ekskludere amerikanske selskaper fra å delta i EU-forsvarsprosjekter.
Pågående dialog : USA har bedt om åpenhet og inkludering i EDF for å sikre at det ikke undergraver NATO eller det transatlantiske forsvarsindustrielle samarbeidet. -
Strategisk autonomi
Kontekst : Konseptet “strategisk autonomi” har fått gjennomslag i EU, spesielt i sammenheng med å redusere avhengigheten av USA innen forsvar og sikkerhet.
USAs bekymringer : USA har uttrykt reservasjoner mot ideen om strategisk autonomi hvis det innebærer en bevegelse mot europeisk uavhengighet fra NATO. Det er frykt for at dette kan føre til en fragmentering av det transatlantiske samarbeidet og redusere effektiviteten av felles forsvarsinnsatser.
Dialog og forsikring : USA har engasjert seg i en pågående dialog med EU for å klargjøre at strategisk autonomi ikke bør komme på bekostning av NATOs sammenheng og effektivitet. -
Trump-administrasjonens kritikk
EU-forsvarsinitiativer : Trump-administrasjonen uttrykte også skepsis til EU-forsvarsinitiativer og så på dem som potensielle konkurrenter til NATO. Det var bekymringer for at disse initiativene kunne føre til en svekkelse av det transatlantiske samarbeidet.
- Stoltenberg inviterer videre Frankrike til å bli med i forsvarsalliansens Nuclear Planning Group. Macron gjorde det samtidig klart at det er uaktuelt å gi Nato kontroll over de franske atomvåpnene ved å slutte seg til alliansens Nuclear Planning Group.
7 Likes