Umulig for meg å si noe sikkert om hvorfor disse “omrokeringene” foregår. Men uansett årsak, meg gir det ihvertfall assossiasjoner til Donald Trump og “The Apprentice”. Litt fordi jeg så en artikkel hos Klassekampen for et par dager siden*, hvor Boris Johnson ble beskrevet som “narsissist av same avstøyping som Trump”. Johnson fikk meg til å tenke på Zelensky og “sparkingen” av både SBU-sjef Bakanov og SOF-sjef Halahan. Leder for Rådet for Ukrainas nasjonale sikkerhets- og forsvarspolitikk, Demchenko, ble nå også degradert til nestleder.
Trump var / er også en politisk uerfaren “populist” som både kunne og måtte manipuleres av folk rundt han. Zelensky minner jo også om Trump ved at det knapt ville vært mulig for noen av dem å bli president om det ikke var for at de først var blitt bygget opp gjennom TV-serier. Og selvsagt også en forutsetning at man er narsissistisk / stormannsgal nok til å overse sine egne begrensninger. Bakanov fikk jobben som SBU-sjef uten, såvidt jeg har registrert, å ha noen som helst relevant erfaring. Dermed også uttrykk for hvordan også Zelenskys administrasjon bærer preg av den endemiske korrupsjonen i Ukraina. På et vis forståelig, for hvem kan man stole på under slike forhold, andre enn personlige venner ? Men ikke mindre ødeleggende av den grunn. Halahan virker som en traust og sindig kar i det intervjuet. Og han har vel betydelig erfaring. Men kanskje ble han løftet vel raskt opp pga de samme forholdene, som en av de relativt få (ihvertfall øyensynlig) lojale militære fra Krim-halvøya ? Han svarer ihvertfall såvidt jeg kan se nøkternt og saklig på spørsmålet "— What can you say to those Western analysts who claim the failure of military reforms in Ukraine?" Dette intervjuet fant altså sted i oktober ifjor. Den som ser ut til å ha kommet styrket ut av dette ser ut til å være den 36 år gamle generalmajoren Kyrylo Budanov som har overtatt stillingen Demchenko hadde, som leder for Sikkerhetsrådet.
Johnson er ein narsissist av same avstøyping som Trump, Trumps alter ego og mini-me. Han er betre til å formulere seg, sjølv om Trump er uovertreft til å formulere seg inn mot det veljarsegmentet som han vil nå: Det er uansett ikkje nokon vits i å kommunisere med folk som aldri kjem til å røyste på deg. Begge har eit ikkjeeksisterande forhold til sanninga, ho finst ikkje innanfor den epistemologiske horisonten deira. Begge er personar som har kompensert for omfattande omsorgssvikt med eit hemningslaust og brutalt konkurranseinstinkt. Ingen av dei tolte å falle. Johnson har alt teke til å hemne seg mot dei kollegaene som han meiner er ansvarlege for fallet hans, og det einaste interessante han sa i parlamentet var at han snart kjem tilbake til dei. Minneboka er sikkert i emning. Dog eats dog, som det heiter. Kva er så det feministiske poenget her? Jo, det handlar om korfor folk, og da i særskilt stor grad menn, i det heile har røysta på desse sjarlatanane. Da må me til Marx. Mennesket er født fritt, men er overalt i lenkjer, skreiv han. Under dei nyliberale regima før Trump og Johnson, vart effektiv kollektiv handling mellombels innstilt, frigjeringa vart individualisert og dermed uoppnåeleg. Desse løgnarane, alfahanane, opplagde og lett gjennomskodelege sjarlatanar, lekamleggjorde den absolutte fridomen. Dei var det ingen lenkjer som batt. Dei var korrupte, sjølvopptekne, innimellom morosame, og frie. Og dermed lette identifikasjonsobjekt for menn i samfunn med ein maskulinitet i krise.
”
Og poenget mitt med å nevne Jugoslavia var ikke å sammenligne EU med Jugoslavia, men å påpeke at EF/EU som konstruksjon gjorde det mulig for den tyske politiske ledelsen å anerkjenne Slovenia og Kroatia uten noe hensyn til samarbeid med noen andre land. Som det fremgår av artikkelen så er dette en avgjørelse Kohl, Genscher og den gjengen tok over hodet på alle andre land. Det betyr ikke at ikke Slovenia og Kroatia ikke på et eller annet tidspunkt kunne oppnådd selvstendighet. Men de oppnådde det pga tyske politikeres maktbrynde og maktbegjær. Og det dreide seg dessuten om en generasjon av tyske politikere som var indoktrinert / hjernevasket til å hate serberne både pga motstandskampen under den andre verdenskrigen og deres rolle under opptakten til den første verdenskrigens utbrudd i 1914. Det er nok for meg til å fastslå at EU som fredsbevarende er mer eller mindre en myte. Kanskje stemte det så noenlunde så lenge det nettopp ikke var en union og det ikke var mulig, eller ihvertfall svært mye vanskeligere for tyske politikere å misbruke denne konstruksjonen på den måten. Når det gjelder mitt “destruktive syn på det meste”: