Hva skjer egentlig med dollaren hvis Russerne og Kina nå velger å handle olje og andre ting i annen valuta? Kan vi se ett dollar ras frem i tid oppå det hele? konsekvenser?
1 Like
Dollaren vil selvfølgelig miste en god del av sin dominans i kommende tid. USA og Vesten har ikke klart å presse BRICS-landene og gulf-statene med å fordømme og sanksjonere Russland. Åpenbart at det meste av Asia forstatt står på sitt og vil posisjonere seg gradvis vekk fra dollaren/petrodollaren.
Nå har jo mange asiatiske land allerede vist interesse for å kjøpe russisk olje og jeg tror også at flere og flere begynner å bli lei av USA sine konstante sanksjoner som de har holdt på i tiår.
Og EU som har tatt det feile steget med å blande politikk sammen med energiforsyning.
2 Likes
Det kortet har USA brukt veldig ofte mot mange og Russland har nå brukt ordet “unipolar” så mange ganger at her må det ligge noe mer bak. Ser allerede i mars 2009 foreslår Kina å legge ned dollaren som den dominate og de har hatt trusler om sanksjoner mange ganger etter det fra USA. Samtidlig ser jeg fra mars 2022 kan Saudi Arabia gå for Yuan i stedet for dollar. India er også klar for handel med RU i annen valuta enn dollar, man kan kanskje anta at da også Pakistan kan gå for det samme.
2 Likes
Kanskje Trump blir fornøyd da, eller blir det for mye av det gode? @Christian hadde jo en spennende teori rundt svakere dollar.
Trump wants a weaker US dollar - here’s why | Fox Business
Jeg tror selv at dette kan bli en krise for USA. I hvert fall vil globaliseringen ta et tilbakesteg.
2 Likes
Yuan kan ikke være verdensvaluta slik den styres i dag og så lenge Kina er verdens største vekst/eksportland og har store mengder US bonds er det ikke i deres interesse å styrke den. Russisk rubel er det ingen som vil ha.
1 Like
Et resultat av svakere dollar er nødvendigvis også noe som gjør det mer aktuelt å produsere i usa. Så ja, mindre globalisering.
En annen effekt på litt lengre sikt er hvordan det vil gå med vern om intellectual properties, mulighet og vilje til å håndheve slikt når man i praksis har erklært handelskrig. Vil Russland gå fra pariastat til piratstat? https://mobile.twitter.com/KevinRothrock/status/1509156125236776968
Russere har tydeligvis åpning for å spille på chess.com. Møter ganske mange russere der. Lurer på hva som er åpent og hva de har blokkert, trodde de hadde blokkert nesten alt…
1 Like
Interessant å følge med på fyllingsgraden i norske magasiner, og jeg irriterte meg litt over mangel på mulighet for grafikk i dag. Har aldri opplevde det før. Da er det litt vanskeligere å se hvordan det står til.
Tappingen sist uke var 2,0% poeng, dvs en god del mindre enn de 3 ukene før det, hvor eksporten økte en god del til rett over 3% poeng etter krigens start.
Litt blandet bilde for hovedgrunnen til at tapping var litt mindre enn de 3 foregående ukene var at område N04, Nord-Norge kun ble tappet ned 0,7% poeng, mens de områdene som kan eksportere strøm til et Europa som trenger energi lå på rundt 2,5% poeng.
Fyllingsgraden i Sørvest og vest, som står for 60% av magasinkapasiteten er nå på hhv 25,7% og 18,7%, og det er fortsatt i beste fall 5 uker til smelte-sesong og verste fall 7 uker.
Det er svært sannsynlig at disse magasinene vil være på historisk lavnivå når fyllingsgraden snur, og med snemengde i fjellet som ligger godt under normalt u vil ikke påfyllet i de 10 viktige ukene uke 18 til 28 være i nærheten av hva som er normalt, og langt under hva den bør.
Ser man på statistikken av fyllingsgrad (tilbake til så er det kun 2 år hvor fyllingsgraden har vært lavere enn nå, i 2011 og 2003. Den var lavest i 2003, men i 2003 så var netto-import på 8 Twh.
For å sette ting i perspektiv så produserer Norge ca 140 Twh timer per år. Av dette bruker norske husholdninger ca 40-41 Twh og fritidsboliger 2,5 Twh.
Annet, i 2019 var siste året man hadde netto-import (såvidt) ellers så eksporter Norge jevnt mye vannkraft. Med mindre man har noen kalde vintre.
I snitt eksporterer Norge ca 1/3 av den mengde strøm husholdninger bruker. Ser vi på kraftbalansen (negative tall = netto eksport) tilbake til 2003 så ser vi at det har skjedd import av strøm når fyllingsgraden har vært lav.
2021: -17,0Twh
2020: -20,5Twh
2019: +0,0Twh
2018: -10,5Twh
2017: -15,2Twh
2016: -16,4Twh
2015: -14,6Twh
2014: -15,6Twh
2013: -5,0Twh
2012: -17,8Twh
2011: -3,0Twh
2010: +7,6Twh
2009: -9,0Twh
2008: -13,9Twh
2007: -10,0Twh
2006: +0,9Twh
2005: -12,0Twh
2004: +12,0Twh
2003: +8,0Twh
Som sagt var tidenes lavest fyllingsgrad rett før smeltesesong 2003. Og det skyldtes en kald mars 2003 og en tørr høst 2002.
Importbehovet rundt 2010, med lav eksport i 2011 skyldes 2 kalde vintre i 2009/10 og 2010/11, men som sagt var våren 2003 verst.
Litt interessant hva lav fyllingsgrad skyldtes, men like interessant er at de gangene fyllingsgraden har blitt lav har Norge hatt et importbehov av kraft.
Og etterdønningene av det det rekordlavenivået på våren 2003 var altså et importbehov i 2003 og 2004 på over 20 Twh.
Nå ser det altså ut som svært sannsynlig at vi i Sør-Norge kan få en fyllingsgrad som kan bli minst like lav som i 2003.
Men i motsetning til i tiden etter våren 2003 ser muligheten til å importere kraft i 2022 og utover i 2023 bortimot umulig ut.
Kanskje vi er heldige og sommeren og høsten regner bort i sør-Norge i 2022, men blir det noe i nærheten av normalt vær klarer jeg ikke se annet enn at vi er garantert skyhøye strømpriser i hvert fall halvannet år til. Og jeg ser det som ganske sannsynlig at vi får rasjoneringer i en eller annen form.
Edit: Jeg vet at denne tråden handler om Ukraina/Russland, bakgrunn og konsekvenser, men poenget mitt er altså at import av elektrisk kraft blir svært vanskelig i energisituasjonen Europa er i nå grunnet krigen i Ukraina.
4 Likes
Altså for å konkludere enkelt å greit, her vil vi få skikkelige problemer over hele fjøla og på sikt kan fredags pilsen begynne å henge i en tynn tråd…
1 Like
Hvis noen satt og så på NRK-nyheter akkurat nå (19:26) så var det et innslag om snø-situasjonen i fjellet, metervis i trøndelagen og nordover, der må man spa seg inn, eller ut av hytta.
Eksempel fra sør-Norge var Rondane, der var turisthytte stengt pga snømangel…
Og as we speak hører jeg i bakgrunnen at noen er tatt i snøskred i Lyngen i Troms, jepp i løpet av kommende år tipper jeg vi kan se 10 kroner kilowatten i sør samtidig som vi ser 10 øre kilowatten i nord.
1 Like
Det er vel litt mer interessant hvordan det står til vest for vannskillet her i sør? Rondane er vel kanskje det tørreste fjellområdet vi har.
1 Like
Du mener Donetsk-regionen i Ukraina…
5 Likes
Der har du et godt poeng, og skal man ha en god oversikt på situasjonen så er er dypdykk i NVE sin ukentlige rapport om kraftsituasjonen fin å bruke.
Når man leser den så er det viktig å ha bakhodet at skille på strømpris er nord-sør ikke øst-vest.
Sjekk strømprisene på Nordpool så skjønner du hva jeg snakker om
Skal du ta en titt i NVE-rapporten så er det figurene på side 4 og 5 på områdene N02, sørvest-Norge og N05 Vest-Norge, som står får 60% av total magasinkapasitet som er skummel.
N01, øst-Norge har kun 8% av magasinkapasiteten, men er viktig i smelte-sesongen siden mesteparten er elvekraftverk. Mao mye av det som produseres i østnorge i april og mai blir kun en fraksjon av det det vanligvis er siden østnorge er snefattigst.
Det beyr at i de kommende par måneder vil Østlandet måtte trekke på N02 og N05, samt fra Sverige.
2 Likes
Ja, stemmer.
2 Likes
Morsomt!
“Schuman’s work involved putting an end to the infernal cycle of war, the humiliating defeat, the desire for revenge and more war which began when France was beaten by the Prussians in 1870.
USA var vel drittlei av at Europa ikke klarte å gå mer enn 21 år mellom ww1 og ww2.
1 Like
Tviler på at det var årsaken. Med full kontroll over Europas største og mest produktive nasjon så var vel det mest nærliggende å omorganisere Europa mer eller mindre etter eget mønster. Med Tyskland som en bokstavelig vasallstat ville jo føderalisering bety, mer eller mindre, kontroll over samtlige av statene som ble innlemmet. Det er også derfor både franskmenn og briter var mer enn skeptisk til å gå inn. Frankrike ble truet med å miste Marshall-hjelpen om de ikke underkastet seg det opplegget. Når det gjelder verdenskrigene: Hadde det ikke vært for amerikansk involvering både som alliert for Storbritannia og Frankrike og desto mer når det gjaldt fredslutningen og Versaillestraktaten så ville det neppe blitt noen nr.2. Woodrow Wilson lovet tyskerne mer enn han hadde grunnlag for å tro at hans allierte ville holde. Spesielt Frankrike var langt mer hevngjerrig enn det Wilson trodde. Simpelthen dårlig kjennskap til de reelle forholdene i Europa kombinert med noe tilsvarende samme idealistiske / urealistiske forestillinger som har ligget bak de siste par tiårenes “humanitære intervensjoner” - til stor ulykke for alle land som har blitt utsatt for det. Sånn sett er det heller ingen overraskelse at det har gått som det har gått også denne gangen og at vi vel sannsynligvis neppe har sett det verste ennå…
Biden kan forresten også minne noe om Woodrow Wilson:
His brother in law Stockton Axson thought there was a change in personality following the 1896 stroke. Wilson became a more driven man; less inclined to recreation and seemed more concerned with national affairs. Wilson was about to enter the national spotlight; he was elected the president of Princeton in 1902. Two years later, he suffered another period of inability to use his right hand, but suggested that he had simply been writing too much. In 1906, he suffered another serious stroke, one that left him nearly blind in his left eye. Wilson consulted a Philadelphia ophthalmologist named George de Schweinitz as well as Dr. Keen. De Schweinitz urged Wilson to adopt a more sedentary life. However, Wilson sought the advice of another doctor, Alfred Stengal, an internist, who thought that all Wilson needed was a few months of rest. He made another trip to Europe and returned to his work at Princeton. Wilson had a plan to reorganize Princeton into a series of residential colleges or quadrangles, similar to Oxford. The plan met with opposition, Wilson often made counterproductive moves and saw his proposal go down to defeat. Weinstein is certain that Wilson’s 1906 stroke had an adverse affect on his abilities. In 1910, Wilson was elected governor of New Jersey and in 1912, he was elected president. In his early months in the White House, he seemed vigorous. The president’s new physician was Cary Grayson, who had been serving on the White House medical staff under Wilson’s predecessor, William Taft. The two men soon became close. In 1913, Wilson suffered another stroke, only this time, it was his left arm that was affected. Weinstein writes: The episode which affected Wilson’s left arm was particularly ominous from a clinical standpoint. The most likely diagnosis is that he had developed an ulcerated plaque in his right carotid artery from which an embolus had broken off. This meant that the cerebral circulation has been impaired on the right, previously unaffected, side of the brain. This evidence of bilaterality of involvement not only increased the risk of future strokes, but also created the possibility that enduring changes of behavior, based on insufficient blood supply and impaired oxygenation of the brain, might eventually occur. (P.252) Wilson, as had become his habit, denied that there was anything seriously wrong. However, his wife Ellen had taken to consulting doctors. One, a neurologist named Francis Dercum, suggested that Wilson just needed a few months rest. Another, Silas Mitchell, said that Wilson would not survive his term. Dr. Grayson would be placed in a difficult situation in 1914, when Ellen Wilson died of a kidney ailment. Wilson could not believe that his wife’s condition was that serious and Grayson did not want to upset the president and possibly cause another stroke. Weinstein wonders if this is why Grayson did not call in consultants until it was too late. Wilson soon named Grayson Surgeon General. Wilson seemed ill in 1915 and De Schweinitz was called in again. The doctor found evidence of hypertension and a hardening of the arteries, warning signs that the president’s state of health was precarious. In all likelihood, he informed Grayson, but Wilson continued his state of denial. In 1919, after World War I, Wilson was trying to convince Congress to approve United States entry into the League of Nations. Some in the Senate opposed the idea while others would be willing to go along if certain reservations were included in the treaty. Wilson went on a public speaking tour but suffered a collapse at Pueblo, Colorado. The presidential party returned to Washington, and soon after, the president suffered his most serious stroke. At this point, a cover-up began, led by Dr. Grayson and the president’s second wife, Edith. University of Arizona Health Sciences Library. Woodrow Wilson - Strokes and Denial.
2 Likes