-
I og med at shorting skaper større likviditet og tightere spreader, så fører det ikke til høyere volatilitet, men heller motsatt. Det burde være ganske logisk.
Jeg er enig i at shorting i kortere perioder som eksempelvis 2008 kan være med på å skape et mer volatilt marked. Det er vanskelig å estimere hvor mye, for det er ikke slik at volatilitet ikke ville vært tilstedet uten shorting. Det virker som mange her glemmer at de som også sitter short på et eller annet tidspunkt må kjøpe tilbake aksjene de har lånt. -
Jeg tror du blander avkastningskrav og selskapenes finansielle kostnader. Om du ser på prisingen på Oslo Børs så er det relativt “fair” priset, du finner svært få selskaper som er undervurderte.
Kostnaden for å låne penger øker ikke med større volatilitet. Emisjoner er ikke en kapitalkostnad, men det er kapitalutvidelse. Utstedelse av f. eks en obligasjonslån vil være en finansiell kostnad.
Normalt så utvider du ikke egenkapitalen i et selskap om det er lavt verdsatt, men du vil ønske å utstedet obligasjoner eller søke lån.
Avkastningskravet til investorene(analytikerne) øker som følge av at beta øker. I følge kapitalverdimodellen. Beta og WACC har fått en merkelig status i aksjemarkedene i dag.
Folk burde bruke mer sunn fornuft for å finne avkastningskravet, å bruke beta og wacc for å finne avkastningskravet er i min verden lite logisk.
Man kan selv stille seg spørsmålet: Er prissvingninger risiko?
(Om du kommer frem til at svaret er nei, så faller CAPM på sin egen urimelighet).
Bare for å ta det med prisingen, du finner ikke mye som er billig her:
Snittet av PE og PB er likevektet, og ikke vektet som indeksen.