Jeg har lest linken din, og jeg svarte at jeg festet lit til forklaringen om at de hadde vært gjennom tøffe tider etc., men at jeg ikke ble så overbevist om at janteloven er så utslagsgivende.
Norge er vel som Askeladden i denne sammenheng…?
I følge Grok var instinktet ditt riktig
Jeg måtte finne ut av det.
Is the “Jantelov” more prevalent in Swedish or Norwegian business practices?
2 / 2
Determining whether “Jantelov” is more prevalent in Swedish or Norwegian business practices requires looking at how this cultural attitude—emphasizing humility, equality, and aversion to standing out—plays out in professional settings. While it influences both countries, the way it integrates into business culture varies due to differences in economic history, corporate structures, and societal expectations.
Sweden: Jantelov in Business
In Swedish business practices, Jantelov is often more visibly embedded, aligning with the country’s strong emphasis on consensus, flat hierarchies, and social welfare principles. Swedish companies—like IKEA or Volvo—tend to promote teamwork over individual stardom, and decision-making often involves broad input to avoid anyone dominating the process. This reflects Jantelov’s “don’t think you’re better than us” ethos. For example:
Management Style: Swedish leaders are typically understated, avoiding flashy displays of authority. Boasting about personal achievements in a meeting would be frowned upon.
Workplace Norms: There’s a cultural push for lagom—not too much, not too little—which keeps ambition in check. Employees are encouraged to succeed, but not at the expense of collective harmony.
Public Perception: High-profile Swedish CEOs (e.g., from Spotify or H&M) often face scrutiny if they appear too self-aggrandizing, reflecting Jantelov’s influence on how success is framed.
Sweden’s longer history of industrialization and its larger, more globalized corporate sector mean Jantelov operates within a polished, systematic framework. It’s less about suppressing ambition outright and more about channeling it into a collective narrative—success is celebrated, but it’s often “the team” or “the company” that gets the credit.
Norway: Jantelov in Business
In Norwegian business practices, Jantelov is also present but manifests with a slightly different flavor, shaped by the country’s smaller population, oil-driven wealth, and a legacy of rural egalitarianism. Norwegian firms—like Equinor or Telenor—value equality and modesty, but there’s a pragmatic twist:
Management Style: Norwegian leaders often adopt a low-key, approachable demeanor, consistent with Jantelov. However, the oil boom since the 1970s has fostered a quiet pride in national success, which can soften the “don’t stand out” rule for businesses tied to Norway’s global image.
Workplace Norms: There’s a strong expectation of humility—flaunting a big bonus or corner office would clash with the culture. Yet, in industries like tech or shipping, individual initiative is increasingly tolerated, especially in urban hubs like Oslo or Stavanger.
Public Perception: Norway’s smaller, tight-knit society means personal reputations matter more. A business leader who brags too much might face sharper social pushback than in Sweden, but the country’s wealth has also bred a subtle acceptance of success if it’s framed as benefiting the nation.
Norway’s business culture, while rooted in Jantelov, feels less rigid than Sweden’s because of its newer economic power and a frontier-like adaptability. The “don’t think you’re special” vibe is strong, but it’s balanced by a practical need to compete globally, especially post-oil discovery.
Comparison and Prevalence
Prevalence in Sweden: Jantelov is arguably more prevalent in Swedish business practices due to the country’s deeper integration into international markets and its structured approach to equality. It’s reinforced by a corporate culture that prioritizes consensus and downplays individual heroics, making it a consistent undercurrent in boardrooms and startups alike. The sheer scale of Sweden’s business ecosystem amplifies Jantelov’s reach.
Prevalence in Norway: In Norway, Jantelov is equally influential but less uniformly applied. The oil economy and smaller population create pockets—like entrepreneurial ventures or resource sectors—where standing out is quietly accepted, as long as it’s not ostentatious. It’s more prevalent in traditional or rural businesses than in modern, urban ones.
Conclusion
Jantelov is slightly more prevalent in Swedish business practices because of Sweden’s stronger institutionalization of egalitarian norms and its larger, more formalized corporate landscape. Norway’s version, while still potent, bends more under the weight of its economic transformation and smaller, less hierarchical society. In Sweden, it’s a systemic hum; in Norway, it’s a cultural echo—both loud, but Sweden’s resonates more consistently in the business world.
Sånn veldig satt på spissen;
Vi nordmenn er investorene, svenskene ingeniørene, finnene innovatørene og danskene de som markedsfører fører det.
Men en ting som er påfallende med svensker er alle møtene (med fika) de skal ha før start av prosjektet og søken etter konsensus. Deretter, når de så kjører så kjører de systematisk og de er overraskende ekspansive og går fort mot utenlandske markeder og USA. De holder også god kostnadskontroll.
Sverige lå av naturlige grunner flere hestelengder foran Norge etter siste krig - med god tilgang til kapital. Veldig imponerende hva de har fått til. Svenskene var mer internasjonalt orientert, og opptrådte som en gammel stormakt med langt større selvsikkerhet.
I Norge var vi lenge godt fornøyde med å være råvareprodusenter. Men Norge har på to områder imponert. Utviklingen av havbruksnæringen er den ene, med ekstremt nybrottsarbeid, dog med noen store miljøutfordringer.
Men det som virkelig har vært imponerende var hvordan landet kastet seg rundt med oljealderen, der Norge insisterte på selv å ta føringen ved hjelp av kolossal satsning på utdanning og forskning. Legger også til det særnorske regulatoriske rundt leting og utvinning.
På kort tid poppet det opp en drøss selskap rundt offshore med banebrytende teknologi. Oljeservice ble, hvis jeg ikke tar helt feil, vår nest største eksportnæring etter oljen.
Nå er det ikke lenger kapitamangel som bremser Norge. Kanskje er vi blitt litt vel mette her hjemme. Rikdom lærer ingen velkledd kvinne å spinne.
Bare å bare, fru Blom…
Så enkelt er det ikke å få opp olje og gass. Et bra exempel på hva Norge kan få til er Troll-plattformen. Det er ganske mye pyzzel som må til få at lage et hull i havsbunn og få igang noen vettig produksjon.
Nå er jeg sikkert vrang og kverulerende, men det er vel ikke nødvendigvis “bare bare” å hente opp denne oljen, som even44 er inne på.
Selv Eiffeltårnet er jo knapt for en liten binders å regne sammenlignet med de største plattformene våre.
Nå var vel Troll plattormen designed av GVA Consultants (som var svenske) før Halliburton kjøpte dem opp. Og generelt, akkurat som i Saudia Arabia, Iran etc så inngikk Norge en avtale hvor, det for oss i Norge, var Conoco Philips og andre firma som gjorde mye av grunnjobben og kom med know-how for å pumpe opp olje.
Joa, vi er i front egde på offshore teknologi, supply, og fisk…men disse er alle råvarer og vi er “blessed” med råvarer her på berget.
Vi har hver våre styrker og svakheter, men det er ingen tvil om at Norden kunne blitt en mektig nasjon!
Dr. Techn. Olav Olsen?
" Dr.techn. Olav Olsen har blitt tildelt utmerkelser for sitt arbeid. Eksempler er Betongtavlen, vunnet tre ganger (Politihuset i Oslo, Condeep og Troll A plattformen, og FIPs pris (Federation Internationale de la Precontrainte), i 1990 og 1998, alle tildelt for fremragende design og ingeniørkunst."
Troll A og Troll C
Havbruksnæringen er jo stappfull av teknologi. Oljeservice bidrar til produksjon av råvarer, men tror neppe selskapene som eksporterer varer og tjenester mener de selger råvarer.
I så fall kan jo også kjøleskapene til svenske Electrolux anses som et ledd innen den råvareproduserende jordbrukssektoren siden de bidrar til omsetning og oppbevaring av matvarer.
Eller som de avanserte landbruksmaskinene til norske Kverneland.
De fleste produkter har forbindelse til en eller annen råvare.
“Saken skal ha forgreininger til kriminelle miljøer i Sverige. Ifølge TV 2 har kriminelle med tilknytning til Malmö i flere år forsøkt å rekruttere mindreårige i Stavanger-regionen for å selge narkotika…”
Det hjelper å ikke ha en oljepute å hvile hodet på, kanskje?
Nød lærer naken svenske å spinne, osv?
Edit: Ser @Roc og andre allerede har vært innom tanken nå.
Enig i at vi har våre styrker og svakheter, men felles møter med svensker og dansker er ofte prøvelse og fungerer best om du er med på den siden som sitter makten/aksjemajoriteten - er min erfaring i hvert fall.
Så også at det ble nevnt over at svensker har en just-do-it mentalitet, om det er tilfellet har mye endret seg siste 25 år siden jeg var med å starte en bedrift der borte 
Skandinaver sammen er ikke lik just do it. Jeg snakker om det svenskene kommer opp med selv 
Det er jo bare tenke tilbake til Telia/Telenor fadesen for et eksempel på samarbeid
Jeg jobber i et svensk/norsk firma og jeg tenker det handler litt om kommunikasjon og relasjoner. Jeg merker jo at de svenskene jeg har gjort endel jobber med er lettere å få til å gjøre ting jeg trenger.
Et chart av følelser


