Jeg tenker egentlig at UV1 har prestert lang bedre i Mesotheliom enn det man kunne håpe på i en slik vanskelig indikasjon, og at det som “forstyrrer” og gir et litt uheldig førsteinntrykk er at kurven krysser hverandre, men reverserer et kort lite øyeblikk. Men ser man på KEYNOTE-483, med chemo + Pembrolizumab i Mesotheliom (først gang rapportert i mars 2023) ser man at også der er kurvene farlig nær på å krysse hverandre, et par ganger.
Men siden de bare toucher, og ikke krysser så vidt, og går tilbake, som i NIPU, så er det veldig lett å huske at det er den total positive forskjellen, og HR-verdien, som gir den kliniske effekten, og nytten man kan betale ekstra for for, og .
For å illustrere; hadde 10% av pasienten i NIPU død etter 3 måneder, og resten levd i 21 mnd, og så døde resten av NIPU-pasientene på likt, så hadde den kliniske nytte for pasientene vært regnet som mye bedre sammenlignet med; et tenkt tilfelle der kontroll-armen hvor 100% av pasientene levde i 6 måneder, men deretter falt de fra jevnt og trutt frem 24 måneder, og siste kontroll-arm pasient døde. Tross at det både skjer uheldig krysninger av KM-kurvene, og at kontroll-armen har flere langtids.overlevere.
Enkelt og greit fordi det ligger flere ekstra levemåneder under A, enn det B og C trekker fra.
På mange måter er oppsummerer figuren litt av første-inntrykket i av Kaplan Meier OS kurven.
Blikket blir dratt mot krysningspunktet , og man glemmer totalt av at A er mye større enn B og C, og i tillegg ser man ikke at arealet av B er litt uflaks i trekningen av pasienter. Med ingen påvist toksisitet så er det lett å glemme at det arealet betyr at UV-armen har rekruttert en større andel av pasienter som er “dead on arrival”.
I et større fase 3 studie, så blir sannsynligheten for en skjev-fordeling av “dead on arrival pasienter” mindre, samt at kurvene "smoothes mer ut slik at krysninger av kurver blir mindre sannsynlig selv om tilfeldigheter alltiv vil gjøre at KM-kurven alltid avviker litt fra teorien om chemo-kurve eller immunoterapi-kurve.