Dette er bakgrunnen for stabilitet i de fleste vestlige demokratier. Prinsippet ble fantastisk illustrert av Yes, Prime Minister:
Et slikt tanke/styre-sett har også store svakheter. Der det kan være vanskelig å reverse eller justere strategier som viser seg å være feil eller bli påvirket negativt av ytre endringer. Her er vestens åpne diskusjon og styresett samt raske tilpasningsdyktighet overlegent effektivt.
Sant nok, men samtidig åpner det for raske irreversible endringer av tankesett som brått kan endre våre styringsformer til noe vi ikke ønsket eller så for oss når de startet. Pluss og minus med det meste, men holder uansett en knapp på vårt system.
USA: Land of the free xD
Det er noen oxymoroniske gullkorn å finne i artikkler rundt om kring.
kilde: United West, divided from the rest: Global public opinion one year into Russia’s war on Ukraine – European Council on Foreign Relations
Tør noen prøve seg på å forklare svaret som kommer fra kineserene selv her?
China is not a Western-style liberal democracy. The Chinese government and the Chinese Communist Party (CCP) state that China is democratic nonetheless.
Ekstrem kontroll i ett diktatur over alle medieplattformer, inkludert sosiale medier. Og de kaller seg selv ett demokrati, så da er de vel ett slags demokrati? Når folk ikke har samme definisjon av ord så svarer man på spørsmål basert på forskjellige forutsetning.
Dette er en velkjent metode for å oppnå politiske seire, og jeg vil påstå at venstresiden i USA er ekstremt gode på det samme. Når man ser hvordan definisjonen av “rasisme” eller “fascisme” eller “white supremacy” har kontinuerlig endret seg de siste tiårene til å brukes som en hammer mot alle som er uenige med dem politisk. Å endre betydningen av ord, men beholde den følelsesmessige reaksjonen er en veldig god måte å påvirke folk på.
Det kinesiske diktaturet (og mange andre diktaturer) er svært bevisste på dette, og har valgt å kalle seg selv for “demokratier” av den grunnen. Og med totalkontroll over media og utdanningssystemer så blir borgerne selvsagt påvirket.
A 2020 Harvard University study conducted yearly since 2003 found that Chinese citizens’ trust in their government has increased each year, “virtually across the board.”[65] The 2022 Edelman Trust Barometer found that 91% of Chinese citizens trust their government.
Noe som før pandemien i hvert fall har lykkes ekstremt godt med å bygge opp ett forhold mellom diktaturet og borgerne hvor styrende makter blir stolt på. Enklere når man har kontroll over alt av medier, som er mye av forklaringen på hvorfor politikere også forsøker å presse alt av medier og sosiale medier til å sensurere vekk “feil” meninger.
Noe av forklaringen kan man nok finne her:
A primary motivation within traditional Chinese philosophy is to preserve social harmony. It looks unfavorably upon anyone who attempts to disrupt this placidity. The election process that takes place in modern liberal democracy directly opposes this ideal. During election campaigns, the issues most frequently discussed are the ones that are highly charged emotionally and politically. In contemporary U.S. elections, controversial issues like abortion, gay marriage, military engagement in the Middle East are at the forefront of campaigns. Chinese Confucians consider these controversial issues to be cleavages within the fabric of social harmony.
Another motivation in Chinese culture is to benefit the common good. Modern liberal democracy is based upon the self-interest of each voter. Voters are encouraged to choose an official that benefits them and promotes their interests.
In fact, the philosophical significance of the individual is often identified as an area of incompatibility between democracy and Chinese culture. Confucian societies are centered on familial relationships; an individual had no authority to revolt against these societal ties. An individual disconnected from the family is widely considered an outcast and relegated to the bottom of the social ladder. Confucianism lacks a universal reverence for the individual; personal status in Confucian communities is inexorably linked to one’s position within the social hierarchy.
Zhengxu Wang of Fudan University in Shanghai wrote in a report in 2007: “It is clear that public support for democracy is high in China. Public opinion surveys show that more than 90% of Chinese citizens believe that having a democracy is good. But the majority is not yet ready for a major effort towards democratization because they still see economic growth and social stability as more important than freedom of speech, political participation, and other democratic rights.”
Så i sum vil jeg si at Kina har gjennom ekstrem sosial kontroll klart å bygge ett samfunn hvor borgerne flest stoler på regimet, og siden demokratier er gode ting, og Kina kaller seg ett demokrati, så er de vel ett “virkelig demokrati” - sånn de definerer det?
Dette koblet med at den gjennomsiktige kinesiske familie har opplevd velstand ila siste 30 år og nå blitt en supermakt styrker deres tiltro til systemet.
Det er det samme i Russland, putin har økt velstanden til mange russere opp mot hvor de var på 90-tallet, når det var demokrati.
Mens du har det motsatte i USA, gjennomsnittlig mer fattigdom og flere ultrarike mennesker og firmaer.
Prosenten er flat i USA, antallet går opp. Nå skal det vel sies at måten vi i vesten måler fattigdom på gjør at det nesten er umulig å unngå en hvis andel?
Det stemmer at den jevne russer har fått det en god del bedre enn de hadde det på 90-tallet, men det er også blitt større ulikheter, slik som Roc poengterer, altså litt mer som USA.
Ser man først på levestandard, så kan man regne ut kjøpekraft ut fra inntekt og kostnadsnivå, med andre ord hva kan man kjøpe seg av goder i et samfunn.
I et samfunn hvor USA er 100%, eller 1.00 så kan man kan man rangere land etter kjøpekraft. Tar noen utvalgte her, og endel av de har noen slags likheter og kategorier.
Nivå 1 Svært velstående land
Bermuda 109,6
Luxemburg 109,9
Singapore 120.3
Qatar 123,1
Nivå 2 Meget velstående land
USA 100,0
Norge 94,9
Sveits 89,4
Hong Kong 98,5
Nivå 3 Behagelig Velstående land
Sverige 76,8
Australia 69,8
Østerrike 77,6
Tyskland78,9
Saudi Arabia 68,3
Nivå 4 Velstående land
Storbritannia 58,1
New Zealand 54,4
Israel 53,4
Sør-Korea 56,9
Japan 59,0
Nivå 5 OK men ikke noe mer, eller mindre
Polen 46,5
Portugal 44,1
Russland 44,4
Ungarn 43,6
Tyrkia 40,6
Nivå 6 Litt fattige
Kina 26,5
Ukraina 18,6
Irak 18,3
Thailand 26,0
Nivå 7 Fattige land
India 10,5
Bolivia 12,8
Fillipinene 12,1
Nivå 8 Lut fattige
Haiiti 3,4
Leshoto 4,3
Tanzania 4,6
Som en kuriosistet så kan en amerkaner kjøpe 2,3 ganger så mye som en russer, mens en russer kan kjøpe 2,4 ganger så mye som en ukrainer.
Og en fra Singapore kan kjøpe 2,1 ganger så mye som en brite og en brite kan kjøpe 2,2 ganger så mye som en kineser.
Men så var det hvordan rikdommen er fordelt, Gini-koeffisienten sier noe om det og illustasjonen under viser hvor i verden og hvilke land det gjelder
Der finnes det også forskjellige nivåer
Nivå 1 Ekstremt rettferdig, alle like rike (eller like fattige)
Norge
Sverige
Ukraina
Pakistan
Guinea
Hviterussland
Nivå 2 rettferdige land, mange like rike (eller like fattige)
Australia
Mongolia
Canada
Tyskland
Frankrike
Nivå 3 Litt urettferdige
Kina
India
Marokko
Italia
Russland
England
Nivå 4 skikkelig urettferdige
USA
Iran
Venezuela
Kongo
Nivå 5 Ekstremt urettferdig
Sør-Afrika
Columbia
Saudi-Arabia
Sentraafrikanske Republikk.
Stay away…
Lurer på hvordan de simulerte krigen mot Russland.
Slike simuleringer har som oftest hensikt å nettopp få allierte til å tape, for å avdekke egne sikkerhetshull og svakheter. Det gir også god PR for stadig økende forsvarsbudsjett. Ikke at jeg kritiserer det, for det kommer vi i vesten til å trenge de neste 2-10 årene, om vi skal overleve
Vi får væl se hvor lenge dette holder. Shia og Sunni har legat i feide i 1400 år så jeg tror ikke dette har så stor betydning i det lange løp.
Kan vare også at både Saudi og Iran er lei av krigen i Jemen og vill ha en slut, men ingen vil begynne å dra seg ut. Er ikke helt gratis med proxykrig, og Saudi har ju fått en del olejanlegg ødelaggt p.g.a. dette.