En jeg kjenner er med i en organisasjon mot EU, de hadde nylig hatt et foredrag hvor bl.a. Jeffrey Sachs talte. Han hadde visst bl.a. uttalt seg om Ukraina. Jeg synes det er skummelt når slike folk blir mottatt som autoriteter på noe som helst.
Blir stadig vekk overrasket over hvor mye traction den mannens synspunkter klarer å få gitt hvor ekstremt rævva track record’en hans faktisk er.
En ting ville vært å ta i mot “gode” medisinske tips fra en kirurg som hadde en track record med å skade mange av pasientene han opererte på.
Men her er det jo ikke samme fagfelt engang! Å bruke Sachs som en slags ideologisk tungvekter i internasjonal geopolitikk, blir jo som å ta i mot gode medisinske tips fra en sosialantropolog (sry sosialantropoliger som måtte ha forvilla dere inn her, tipper dere utgjør ca. 0,01% av folka på TI).
Eneste konklusjonen jeg klarer å dra er at noen av de vrangforestillingene Sachs jevnlig lirer av seg må resonnere noe helt voldsomt med folk som dypt og inderlig skulle ønske at det han kommer med stemmer (av grunner jeg ikke orker å spekulere i akkurat nå).
Må si jeg er fascinert over hvor ofte navnet hans dukker opp i ru/ukr-trådene.
Samtidig, hvorfor dras aldri folk som Anna Politovskaja frem?
I 2026 er det 20 år siden hun skrev sine siste ord før hun ble myrdet av regimet
headeren er passende nok: “Russlands nye middelalder”.
Hvorfor drar ingen frem Serhii Plokhy?
Dette gullkornet fra desember 2022 er vel verdt tiden:
Klipper inn litt fra den artikkelen:
"[…] In 2021, he [Plohky] added a foreword to The Gates of Europe in which he warned that conflict with Russia posed the greatest threat to the international order since World War II. A year later, Vladimir Putin ordered a brutal invasion that shows no sign of ending.
Question. Two years after writing that foreword, time seems to have proved you correct.
Answer. I was not trying to predict. Historians are not very good at predictions. I was trying to record, as historians do, things that were already happening or were in front of our eyes. The war that we are talking about today started in 2014 and was quite unprecedented in European history since the end of World War II, with uncomfortably close parallels to the Europe of the 1930s. Since World War II we had not seen the major powers grabbing territory and including them in their borders.
Q. Before February 24, did you view a full-scale Russian invasion as possible?
A. The scale of the war was a surprise but the continuation of the war was not. At stake was not just Russian control of Crimea or Eastern Ukraine but control of Ukraine as a whole and control of the post-Soviet space. These Russian goals were not achieved in 2014. What I didn’t expect was war on a scale unseen really in Europe since the Second World War. Another surprise was Russia was not prepared to wage war either economically, politically or ideologically. It was a surprise that there could really be someone on such a suicidal mission for Ukraine, for his own country and for much of Europe, as happened with Hitler back in 1939.
Q. Putin now finds himself in a very difficult situation. What room for maneuver do you think he has?
A. The fate of this war, it is now clear - the borders, whether Russia gets Crimea or southern Ukraine - will be decided on the battlefield. But the much bigger issue - the future of Russia and Ukraine - has already been decided. Ukraine will continue its existence as an independent state and is getting closer than anyone could have imagined to formal membership in the North Atlantic structures. That has already been decided. And we see a tremendous weakening of Russia and a major turn in terms of economic ties and connections between Russia and the European Union. Putin’s regime as a legitimate model has turned out to be extremely ineffective when it comes to the interests of Russia itself. Whether that regime goes down is the question. But the overall outcome of the war is already very clear: Russia has lost."
Gladnyhet for alle som mener de økonomiske vanskene i Russland er overdrevne:
Det er én sektor der de 5 største aktørene til sammen opplevde en omsetningsøkning stor + 24 % fra 2024 til 2025. Denne sektoren går som regel under radaren i de fleste land, med lite fokus på bransjens lønnsomhet.
De økonomiske rammevilkårene for bransjen synes også ganske sikre for flere år fremover, da den russiske stats langsiktige mål må sies å favorisere denne bransjen fremfor de fleste andre.
Russland innførte forbud mot eksport av bensin i august 2025, med varighet ut året.
Iflg Bloomberg vedtok Putin i dag et dekret der forbudet forlenges til ut februar 2026.
Forbudet skal nå også gjelde diesel (restriksjoner på eksport av diesel innført sept/okt, men ser nå ut til å være forbud også for diesel).
Hvis man lurte på om Ukrainas kampanje mot Putins raffinerier egentlig har noen særlig effekt, fikk man et svar der.
HeHe ja et veldig tydelig svar og det er ikke til å misforstå. Når et land som i praksis lever av energi må forby eksport av bensin først og deretter forlenge forbudet og dra med seg diesel, marine drivstoff og andre destillater så snakker vi ikke om midlertidige grep, men om et vedvarende strukturelt stress. Dette er halvannet år med inngrep i markedet og det er ekstremt drøyt lang tid i energisektoren og Russland gjør ikke dette fordi de vil, men fordi alternativet er verre. De må sikre innenlandsk forsyning, holde prisene kunstig nede og hindre sosial uro. Raffinerikapasiteten er
presset. Logistikken er presset. Vedlikeholdsetterslepet vokser. Reservekapasiteten er borte og når fleksibiliteten først er borte blir hvert nytt sjokk farlig. Det er her Ukrainas kampanje som du nevner treffer helt presist. Ikke på råoljeproduksjon, men på foredlingen som er der verdiskapingen skjer og der eksportinntektene faktisk kommer fra. Og det er der Russland er mest sårbart fordi raffinerier er komplekse anlegg med lange reparasjonstider, avhengige av spesialdeler, programvare og kompetanse de ikke lenger har fri tilgang til. At forbudet nå også omfatter diesel og fartøysdrivstoff er alvorlig på et helt annet nivå. Diesel er ryggraden i transport, industri og landbruk. Marine drivstoff er kritisk for intern logistikk, handel og militær forsyning. Når disse holdes hjemme om man vil så betyr det at staten prioriterer stabilitet og kontroll fremfor inntekter og det er ikke et offensivt valg, men heller defensiv skadebegrensning så dette forteller tråden også mye om Russlands faktiske handlingsrom. Et land i kontroll øker eksporten når prisene er høye. Et land under press stenger grensene og rasjonerer og det er akkurat det vi ser her. Mindre valuta inn/mer intern subsidiering og mer friksjon i et allerede overbelastet system og dette er grunnen til at påstanden om at Ukraina “ikke har noen effekt” er direkte feil hvis enkelte skulle være av den oppfatningen. Ukraina trenger ikke knuse Russland militært i klassisk forstand. Det holder å gjøre krigen økonomisk, teknologisk og logistisk uholdbar over tid. Når energistaten Russland ikke lenger kan selge ferdig energi fritt så er det ikke Ukraina som er i trøbbel. Så bra poengtert @John8 Hvis noen fortsatt lurte på om denne kampanjen har effekt så valgte Kreml selv å levere svaret i form av et eksportforbud. Ikke i ord, men i handling.
Syzran oil refinery in Russia is under attack
https://www.reddit.com/r/UkraineWarVideoReport/s/Y3WQ6OgCdu
Ser ut som dette er det 7 angrepet iflg bingo kortet (venstre kolonne, femte ovenfra). Merk også avstanden (805 km fra Ukraina), hvilket et er en av de lengste avstandene til angrepne raffinerier:
Min (ukvalifiserte) gjetning:
1956 og '68 er lenge siden. De som husker dette er enten døde eller pensjonister nå. Hendelsene i 56 og 68 betød noe i 1989. Eller 1991. Folk som Gorbatsjov (født i 1931) og hans samtidige må jo som unge (ideologisk anlagte) ha opplevd en viss dissonans over at Sovjetunionen måtte ty til maktmidler for å holde satelitttstatene sine under kontroll, når ideologien tilsa at befolkningen i disse landene burde være overlykkelige for å være en del av arbeidernes paradis i den røde sfæren.
Spol frem til Sovjet kollapser, og Gorby hadde rett og slett ikke mage til å slå hardt ned på landene som falt ut av folden (unntaket er kanskje Litauen 1991, men det backfiret vel helt spektakulært). Poenget er vel at noe halvhjertet aldri ville holdt disse landene tilbake fra å rive seg løse fra den klamme røde hånden som hadde vært over dem siden 1945. Vært innom tematikken før, men kineserne fulgte nøye med på Sovjet i 1980-årene, og massakren på Den himmelske freds plass er på mange måter kommunistpartiet som viser at de har skjønt hvordan slike demokratiske spirer nesten umiddelbart må lukes bort om man skal lykkes med å holde slike bevegelser nede.
Men for å hoppe tilbake: Populismen dukker jo gjerne opp når folk er misfornøyde. Og i land som Ungarn, Slovakia, Tsjekkia har det vært en voldsom vekst fra der de var i 1990. Men så har sikkert tilstrekkelig mange følt at de ikke fikk ta del i den veksten. Og da begynner de å se etter beleilige syndebukker. På en måte er det jo ingen forskjell fra det som har hendt i USA (hvor store deler av befolkningen har følt seg forbigått av både demokratene og de tradisjonelle republikanerne), og så velger “noe helt annet”, bare fordi de vanlige alternativene ikke gir dem det de mener de skal ha / forventer.
Vi kan jo på mange måter si at vi lever i en post-ideoligiske verden. Kina er ikke ideologisk lenger (landet har basicly blitt en fasciststat hvor myndighetenes fremste mål nå egentlig bare er å beholde makten), USA er ikke lenger noen “shining city on a hill”, og den ideologiske motvekten i den kalde krigen – Sovjet – eksisterer ikke lenger, og i dets plass har det parasittiske Russland dukket opp. Eh, det jeg prøver å si er vel at befolkningen som stemmer inn høyrepopulistiske elementer ikke er veldig ideologisk anlagte.
Kanskje kan man egentlig si at 1900-tallet var ideologiens hundreår, mens 2000-tallet ser ut til å være gjennomført post-ideologisk?
Hvis noen synes det ble en dårlig / vanskelig / inkoherent forklaring så lanserer jeg herved dette alternativet:
Ungarn, Slovakia, Tsjekkia har alle vært en del av dette imperiet.
WSJ editorial board:
" Ukraine’s New Concessions for Peace
Kyiv may cede territory in exchange for U.S. security guarantees."
Artikkel:
" Volodymyr Zelensky will travel to Mar-a-Lago Sunday to discuss the latest peace offer, and Ukraine’s President will come bearing more concessions. This shows again that Ukraine isn’t the obstacle to ending Vladimir Putin’s war.
The news is that, under a new U.S.-Ukraine framework accord, Kyiv may be willing to cede some land it holds in the east as part of a demilitarized front line. Ukraine had opposed giving up territory in Donetsk, where a fortified 31-mile defensive line has slowed Russian advances. But Mr. Zelensky is now saying Russia and Ukraine could both withdraw from some current positions as part of a demilitarized zone, provided it is approved by Ukrainian voters.
This is a major concession, especially given Russia’s repeated violations of the 2014 and 2015 Minsk cease-fire agreements. Mr. Putin used those fighting pauses to build up his military in Crimea and occupied Donetsk and Luhansk to prepare for his 2022 invasion.
Mr. Zelensky told the press before Christmas that, in return for Ukraine’s land concession, the West would offer Ukraine security guarantees akin to Article 5 in the NATO treaty. That’s the plank that says an attack on one is an attack on all and obliges a united response.
Details on these guarantees are said to be included in documents negotiated secretly between Ukraine and its allies. The details had better be explicit and firm, and in the case of the U.S. approved by a vote of Congress. Otherwise they won’t be worth much when Mr. Putin inevitably tests them.
These guarantees would be “considered void” if Ukraine “invades Russia or opens fire at Russian territory without provocation,” the Kyiv Independent reports. The Kremlin is notorious for its false-flag operations that blame Ukraine, and you can bet Russia will try to blow up a cease-fire with similar operations.
The framework also envisions international forces, presumably from a European coalition of the willing, at the front line to monitor and reinforce the peace. The framework doesn’t affirm a path toward NATO membership for Ukraine, but nothing released so far rules it out. It also nods at eventual Ukrainian accession to the European Union.
The framework would cap Ukraine’s military at 800,000—an improvement over the 600,000 in the earlier U.S. proposal. That’s as much as Ukraine’s population could sustain, but note that Russia would have no such limits. More important is that the West could arm Ukraine while Kyiv expands its arms production.
All of this is at least a plausible outline for a cease-fire, but Russia is unlikely to accept it. Russian commentators denounced it ahead of Christmas, and Mr. Putin’s holiday message included a nasty missile and drone barrage on Ukrainian civilians.
Mr. Trump told the New York Post on Friday that there’s a “good shot” of reaching an agreement on Sunday. But that will mean persuading Mr. Putin that Mr. Trump won’t let the Russian win at the negotiating table what he hasn’t been able to win on the battlefield."
[mine uthevninger]
Hvor bad er hans traction da?
Han snakket med en voldsom patos og overbevisning når han skal forklare hva som har skjedd i Ukraina og hva han mener om US.
Jeg har aldri hatt sans for mannen, men merker at han snakker med en voldsom overbevisning på vegne av egne meninger.
Skjønner ikke? Jeg skriver jo at han får bøttevis mye traction for synspunktene sine. I min mening, mye mer traction enn han fortjener, gitt hvor dårlig track recorden hans er…
Men det var kanskje track record du sikter til?
Vel: Sachs og enkelte andre (som ikke dukker opp like ofte som ham), var hjernene bak å innføre “sjokkdoktrinen” for innføring av markedsøkonomi i post-Sovjet. Det resulterte igjen i situasjonen i 1993, hvor inflasjonen hadde blitt så ille (par tusen prosent elns?) at nasjonalforsamlingen nektet å la seg oppløse av daværende president, Boris Yeltsin. Som igjen resulterte i at Boris fikk militæret til å skyte på bygget nasjonalforsamlingen befant seg i. Og resultatet ble en ny forfatning som gav mye mer makt til presidenten i Russland, noe som igjen har ledet til dagens begredelige situasjon. Det er selvfølgelig mange andre faktorer (f.eks at Tyskland naivt nok trodde at å kjøpe gass fra Russland ville gjøre Russland mindre aggresivt, mens det motsatt skjedde), men min høne med Sachs er at han som økonom påførte pasienten (Russland) varige mén som har ledet direkte til dagens til dagens situasjon, mens han siden gigafuckupen tidlig i 1990-årene konsekvent har prøvd å få det til å fremstå som alt mulig annet er årsaken til dagens situasjon.
Skjønner ikke logikken her? Man kan da ha voldsom patos og overbevisning og ta fullstendig feil like forbannet?
For meg er Sachs like off som folka som krangla som busta føyk på kirkemøtet i Nikea om hvorvidt Den Hellige Ånd utgikk fra faderen alene, eller både fra faderen og sønnen.
Forskjellen er jo Sachs faktisk lever i nåtiden og burde vite bedre. Gjenget fra 325 e.kr. kan man jo tilgi grunnet en smule dårligere informasjonstilgang.
Her er litt Guardian fra 1993:
“With elections promised in December for a new bicameral parliament, the bans will severely limit the options for Russians who oppose Mr Yeltsin. They will also remove the risk that those unhappy with the government’s tough economic reforms will vote for communists on the model of Poland.”
[min uthevning]
10 stjerner i søndagsskoleboka (+ en gratis tegning av Den Hellige Ånd) til dem som kan svare på hvem arkitektene bak den russiske presidentens økonomiske reformer var.
Gir tråden litt Werner-pause nå. Krysser fingrene fra at DJT har en kognitivt bra dag nå som han skal få møte en ordentlig verdensleder.
Stemmer, gikk bare litt fort i svingene her😅
Joda, men mannen virker jo noenlunde oppegående. Så når han snakker med En så voldsom overbevisning så tenker jeg at han må da ha rett i noe?
Hej Norge
En Lille update !!!


HOLO MOLY inside Russia v/Konstantin
5 minutter
Slava Ukraini 
Slava Zelensky 
Dansken
Ekstra patos der argumentene er tynnest, har tidligere vært barnelærdom for politikere som vil opp og frem. Mulig at Sachs ser større potensial innen politikk enn innen økonomi.
Det er et lyspunkt at IAEA har klart å få til våpenhvile ved atomkraftverket i Zaporizhzhia En midlertidig avtale riktignok
IAEA: Ukraine and Russia announce temporary ceasefire on territory of Zaporizhzhia Nuclear Power Plant
Men alt e r ikke håpløst , og kan ha en positiv effekt
Det tyder på at IAEA har gode forhandlere som kanskje burde bli mer involvert i de andre forhandlingene også siden de framstår som ganske nøytrale
Enda en “ryzz-runkere” som slippes frem i media. Jeg har ikke sett videon, men antar at det ikke kommer noen kritiske motspørsmål, som f.eks “Hvordan skall ryzzland kunne oppnå sine mål militært, konkret?” eller “Du føreslår att ende måten at stppe kriger er alltså at Ukriana kapitulerer? Hvor mange miljoner Ukrainere mener du som må dødas før at av-naxifieras, som ryzzland kræver? 4 miljoner eller 5?”
Tittelen er (dessverre) i aller høyeste grad misvisende. Hadde ikke lagt ut videoen om den var et rent argument i den retningen. Han sier faktisk det, men sier også “thats unthinkable” litt senere.
Handler om Zelenskys møte i USA og verdensorden osv… De spør seg “which Donald Trump turns up?”. Videre: Vil det handle om avtalen, eller er det Z som prøver (desperat) å holde USA ombord?
Den er bare 5:44 min lang @BankruptBeforeLunch så kanskje verdt tiden din? 

