Felles valuta krever i praksis felles styringsrente, felles sentralbank, felles markedsdeltakelse og lignende økonomisk politikk. Dette er ting som mange av de som snakker om en BRICS-valuta, eller enda verre en sør-amerikansk valuta fort glemmer. Skandinavia er muligens ensartet nok til å kunne ha en felles valuta, men det er ingen garanti. Innføringen av euro var smertefull for flere parter.
Egentlig gir felles valuta kun mening som ledd i en bredere unions/føderasjonstanke.
Innføring av euro har vært smertefult for mange land i Europa, men har et positivt potensial på sikt som vi for lengst allerede har sett resultatene av. Omstilling som dette har krevd har vel stort sett vært positiv på sikt?
Tenk bare på fordelen de amerikanske delstatene i USA har av sin felles dollar.
Vel, @Snoeffelen Ditt innlegg fulgte direkte etter et innlegg som etter mitt syn på en god måte “satte Brenna mot veggen” for sin distinksjon og moralisering knytta til hvem som må og hvem som kan oppsøke stedene for matutdeling. Det var konteksten.
I mine øyne må det, blant dem som trenger hjelp til å skaffe seg tilstrekkelig mat på bordet, oppleves som en ironi at enkelte luksusgoder er blitt billigere mens maten er blitt mye dyrere.
Sarkasmen i “Porsche-metaforen” din slo uansett ikke godt an hos meg.
Derimot synes jeg “iPhone-eksemplet” ditt mer tjener til å underbygge Brennas poeng. For om noen skulle velge en slik prioritering; hva så? Det rokker ikke en millimeter på min og andres kritikk av Brennas utlegning. Dyrtida som en stadig større del av befolkningen opplever, viser seg i særlig grad ved at budsjettandelen som maten utgjør i disse husholdningene, går fra høy til langt høyere enn man greier med.
Brennas holdning til folk som sliter med å få endene møtes har skuffa mange og bidrar tvilsomt til å rette opp skuta for Arbeiderpartiet (uten at det plager meg). Og for å gjenta meg sjøl; jeg har verken hørt eller lest at Sylvi Listhaug eller noen andre av toppene i øvrige partier, har bedrevet den slags moralsk behovsprøving som Brenna nylig gjorde.
Venezuela to hold referendum on seizing part of Guyana — and its oil
https://www.ft.com/content/a0ec9710-aa52-416b-ac79-8ada5cdab229
Eurosamarbeidet har nødvendiggjort tettere samarbeid, eller som jeg skrev:
For noen euro-land var nok dette en økonomisk disiplin som de hadde godt av, og deltakelse i det felles markedet har uten tvil skapt velstand for mange. Men selve innføringen var ikke bare bare.
Fornøyelig lesning!
Altså, med oljefondet i ryggen, så tror jeg det hadde gått fint. Men da måtte oljefondet kunne sitte på norske kroner. Tipper det i så fall må være noe omtrent hele Stortinget blir enige om.
Mao, hvis kronen skal styrkes, så dropper Norges bank å selge nok for å kjøpe eur/dollar for oljefondet, som da må sitte på norske kroner.
Hvis kronen skal svekkes, så kan oljefondet selge norske kroner.
Oljeselskapene må selge dollar og kjøpe kroner for å betale skatt.
Evt spekulanter vil mao selge billige kroner til oljeselskapene som skal betale skatt som så fyller opp oljefondet med NOK. Tror du skal ha litt baller for å jobbe mot den kombinasjonen der.
Hvis Norge går med underskudd, så tar vi bare ut de norske kronene fra oljefondet igjen.
Så kan man styre hvor mye kroner oljefondet sitter med for å styrke eller svekke kronen.
Enig. Norge(s Bank) hadde fått en valutapeg helt fint til, om det bare fantes vilje til det.
Men den viljen tror jeg ikke finnes, ihvertfall ikke den brede enigheten som bør ligge bak en sånn beslutning.
For det er behagelig å kunne skylde på makroøkonomiske krefter som de fleste nærmest ser på som naturkrefter i dag, når krona er så svak (og hvem synes egentlig at en svak krone er problematisk?). Med dagens pengepolitikk kan ingen liksom “tas” ordentlig for den svake kronekursen, vi har jo tross alt sluppet den fri. Hvem vil tilbake til det 80-årenes pengepolitiske regime, som altså var et fastkursregime, hvor politikere kunne ansvarliggjøres for kronekursen? Ihvertfall ikke politikerne selv.
Hva er det Norge har fått ut av svekkelse av NOK? oljefondet har blitt større, dette vil bli brukt til eldreomsorg som blir billigere nå som norsk arbeidskraft er billigere. Norsk industri er mer konkurransedyktig med svekket krone, ettersom norske arbeidere er billigere. Vinnerne er i mine øyne eiere av eksportbedrifter.
Folk med oppsparte midler er nok ikke spesielt begeistret…
De har gjerne større lån enn midler…
De som vil gjøre belånte investeringer i Norge fra utlandet vil se det som fordel at man kan låne til lave renter.
Jeg har skrevet noen veldig bra innlegg om sammenhengen mellom energi og bitcoin, og energi og gull i tråden “Gull som investering” , innlegg 1687,1688 og 1695. Faktisk det jeg vil anse som kanskje de beste innlegg (som burde ha verdi for andre) jeg har skrevet på TI ever imo.
Særlig fordi jeg ikke har funnet andre på internettet som har koblet gull, energi og bitcion så tydelig.
Skrevet 24. mars 2023, etter en periode hvor prisen på Bitcoin hadde gått fra 17 000$ i januar til 27 000$ i mars. Skrev blant annet at:
“Jeg gir meg ikke på at gull og Bitcoin har svært mange likhetstrekk, og det er det å forstå koblingen til energi som er det viktige.
Men etter å ha gjort litt mer research, så vil jeg mene at fair value på Bitcoin ikke er 20 000 - 25 000 dollar, men heller 45 000 til 50 000 dollar.”
Kort sagt bør prisen på Bitcoin, som i gull, være marginal produksjonskostnad, og er perfekt som store of value for det er en reell representasjon arbeidet som er inngått.
Dessuten, eneste scenario hvor gull og Bitcoin blir verdiløst er om energi blir bortimot gratis, on demand, i uendelige mengder. Høyst usannsynlig spør du meg.
Dette innlegget hører derfor definitivt inne på “Politikk-tråden”, fordi det betyr at det er svært gode økonomiske grunner for pensjonsfondet, og den norske stat å ha store gullreserver, og også Bitcoin-reserver.
Og egentlig svært gode politiske grunner også, vel og merke hvis 1. prioritet er norske innbyggeres ve og vel.
Helt enig, og veldig lærerikt, og la meg få applaudere innleggene dine med En stor takk 
Musk har påpekt at ca 100 gigafabrikker ville være nok til å servere hele kloden med tilstrekkelig energi, det sagt, har du noen tanker om hva som gjør det høyst usannsynlig?
(Eg er litt biased på at politikere motarbeider en slik løsning med vilje, på grunn av, hvor mye penger og makt det ligger i akkurat energi).
Men eg er mer enn åpen for et mer definert svar enn det eg selv, med min begrensede hjerne, så langt har klart å koke i hop av svar på det spørsmålet 
Musk er en meget smart mann, men akkurat har tar han feil (men kan jo kanskje være fordi det er bedre å tjene penger enn å ha rett).
Det er et enkelt konsept som heter “return on energi invested”, og jeg er ikke overbevist om at netto energien, og som jeg forklarer i siste innlegg i “serien der jeg forklarer sammenhengen mellom gull, bitcoin og energi” (klikk på siste link under).
Mao jeg tviler litt på om netto energi, i hele livsløpet, dvs bygging, drift, evt decommissioning, og ikke minst vedlikehold er særlig smart. Det er en del miljøhensyn, fra gruvedrift i Afrika til produksjon på kull i Kina, som gjør dette tvilsomt.
Men at det er spennende tanker for den hellige alliansen mellom udugelige politikere og gigarike mennesker, der “det grønne skifte” fungerer bortimot som en religiøs brekkstang er jeg ikke i tvil om.
Selv om det er mange like flinke folk her på forumet tror jeg du er den eneste jeg følger 
Meget bra perspektiv det også. Jeg har riktignok lest lignende koblinger mellom energi og bitcoin/gull, men du skal ha for metodikken 
For å ta opp tråden med Musk sin giga-fabrikker, verdien av et magasin som Blåsjø er betydelig:
– Norges største vannmagasin Blåsjø har en lagringskapasitet på 7,8 TWh. Det er omtrent 20 prosent av Danmarks årlige strømforbruk, sier Skorpen.
REAGERER: Fornybardirektør i Pareto Securities, Lars Ove Skorpen, reagerer på fokuset på batteriteknologi. Foto: Ole Berg-Rusten
– Teslas Powerwall-batteri har en kapasitet på 13,5 kWh, med en pris på rundt 9600 dollar. Med den prisen gir det Blåsjø en verdi på rundt 5500 milliarder dollar – eller rundt fire ganger verdien av oljefondet, legger han til.
Vi konkurrerer mot land i Europa, som Polen og Tsjekkia, men har klart oss til nå fordi vil har hatt rimelig strøm og forutsigbare rammevilkår.
– Politikken henger ikke sammen. Staten sier på den ene siden at de ikke kan «subsidiere» industrien samtididig som det går inn med store subsidierer til batterifabrikker. Vi ber ikke om subsidier, vi ber om at staten betaler tilbake en andel av de økte inntektene som kommer fra høye strømpriser og CO2-avgifter til industrien.
Happy days 🫡
Ganske interessant egentlig. Før var billig vannkraft og billig energi et konkurransefortrinn for norsk eksportindustri, og gjorde at man kunne legge industri til Norge, tross høyere lønninger.
Nå er det motsatt, nå er det dyr energi i Norge, og billig arbeidskraft, fordi krona er billig.
Jeg tror derfor det er kroken på døra for Farsund, fordi det finnes annen eksport-rettet industri i Norge som ikke er energi-intensiv, og da må Farsund ryke for ellers kan man risikere for høy lønnsvekst pga av for stor etterspørsel etter det som er billig; norsk arbeidskraft.
Jeg savner en helhetlig strategi for Norge fremover. Synes ikke Høyre har en god nok strategi, men den er fortsatt uendelig mye bedre enn AP/SP/SV’s selvdestruktive strategi.
Nå har vi gitt fra oss ett av svært få konkurransefortrinn og attpåtil fått permanent høyere inflasjon (som følge av høye strømpriser).