Russland vil altså ikke undertegne noe som helst «right now»
** Russlands uvilje må jo åpenbart være Ukrainas feil
Etter å ha holdt på med «Trumps fredsprosess» i X antall måneder kaster russerne inn et nytt og avgjørende element: Russlands ultimatumer fra 2021 (hvilket «ultimatumer»?) om en total restrukturering av sikkerheten i hele Europa må adresseres/løses.
** Åpenbart Ukrainas ansvar å besørge en total restrukturering av sikkerheten i hele Europa, etter Moskvas føringer.
De to avsnittene som innledes med «**» er ment ironisk. For å understreke at det må være umulig å legge skylden på Ukraina nå for at det ikke blir noen avtale verken om fred eller våpenhvile.
Russland (og USA) har aktivt søke å holde Europa ute fra «fredsprosessen».
Når mange rapporter (særlig fra USA) indikerer at man er ‘nesten i mål’ kaster Russland inn et nytt og avgjørende punkt om - nettopp Europa og sikkerheten i Europa.
Selv Trump må vel se at dette ligner 99 % på et narrespill, der Trump spiller klovnens rolle?
Edit:
Vil tro at spenningen innad i de ledende kretser i Russland øker nå. Kanskje vi får flere balkongflyvninger og ledende enkeltpersoner som bare ‘forsvinner’ slik de gjorde i Sovjet-tiden.
Klassisk late stage dictatorship dette. Det er ingen som kan / vil / tør si i fra, og de som eventuelt kunne det, eller turte det, har blitt fjerna for lengst.
Situasjonen er altså nå slik at det er farligere å rapportere hva som egentlig skjer enn det er å holde sine egne overordnede i en behagelig boble av minimum “alt går ganske bra”.
Det er tydelig at Putin nå begynner å nærme seg Stalins nivå angående Paranoia . Og det er vel Patrushev som har rollen Beria hadde
Putin har vært relativt tilbakeholdende med å gå for langt innad i russland. Men siste årene ser det ut som han har mistet de fleste hemninger. Det neste er vel å stenge ned offentlig tilgjengelig kommunikasjon, noe de vel allerede har gjort på Krim
Det vil vel ikke komme som noen stor overraskelse om det skulle komme opprørsforsøk i -26.
Dessverre ser det ut som Putin har et ganske solid grep , men at det ulmer er det ikke tvil om
I hvert fall hvis en skal tro på såkalte uavhengige meningsmålinger
Og jeg tror heller ikke at helsen til Putin e r så bra. Ikke minst psykist må denne krigen være en stor belastning
En kan håpe det går med han som med Stalin. At han faller ut av sengen med hjerteproblem og blir liggende på gulvet uten å få hjelp
Og Trump er ikke borte vekk han heller:
‘Zelensky har ingen ting å fare med uten at jeg godkjenner det!’
“United States officials accuse Russia of massing troops on the Ukrainian border and possibly preparing a major escalation or invasion for late January or February 2022—a charge Moscow has adamantly rejected.”
Grei illustrasjon på ca. hvor mye ord fra Kreml betyr IRL.
Akkurat,
Så Russlands krav av 27 12 2025 om en total restrukturering av sikkerhetssituasjonen i Europa, innebærer krav fremsatt anno 2021 om traktat Russland - NATO og traktat Russland - USA.
Såvidt jeg husker har Russland under denne «fredsprosessen» i 2025 aldri bedt om at NATO trekkes inn som part i forhandlingene.
Rent narrespill dette. Trump må jo føle seg behandlet som en idiot. Kanskje han nå får vedtatt noen enda kraftigere sansksjoner mot Russland og Russlands medhjelpere under krigen? Capitol Hill er mer enn villig.
“– Jeg så mannen i øynene. Jeg opplevde ham som svært oppriktig og til å stole på. Jeg fikk et inntrykk av sjelen hans, sa den svært kristne Bush.”
også Bush:
“There’s an old saying in Tennessee — I know it’s in Texas, probably in Tennessee — that says, fool me once, shame on — shame on you. Fool me — you can’t get fooled again.”
Faen ikke bare Russland som burde settes på ROBEK-lista ass.
Men for å hoppe (elegant?) tilbake til tema:
Klart at Ukraina har vært “kronjuvelen” i Tsar-Russland, og så Sovjetunionen. Sånn er det jo bare. Er en grunn til at Mongolia har overlevd som eget land med både Kina og Russland / Sovjet som naboer, og den er: Ingen vil egentlig ha det.
Her er det opprinnelige transkriptet, kanskje verdt å lese (for noen)?
Men 1991 president-valget var ikke så verst. Faktisk.
I 1993-valget for dumaen var ting imidlertid allerede fucked. Valget i seg selv var nok ikke så ille, men det ble holdt et par måneder etter drakampen mellom Drunk ass Boris og den russiske nasjonalforsamlingen, som endte med at Boris fikk tanks fra militæret til å skyte på sistnevnte.
Håper denne er tilgjengelig også for ikke-abonnenter, oppsummerer egentlig 1993-situasjonen ganske fint, og minner betimelig på at alle (utenom Kina!) faktisk stod på Boris Yeltsins side da han oppløste nasjonalforsamlingen, og nasjonalforsamlingen nektet å la seg oppløse. Årsaken til sistnevnte var at den økonomiske “sjokkterapien” (som bl. a økonomen Jeffrey Sachs var en av arkitektene bak) dessverre hadde ledet til en inflasjon som i praksis hadde gjort fattige folk fra Sovjet til lutfattige folk i Russland. Meeen, det er en lang historie. Det hele endte med en forfatning som gav den russiske presidenten mer makt, og fra ettertiden kan man vel se i tydelighet at det har vært en lang lang slippery slope fra hendelsene i 1993 frem til dagens Russland.
Edit: Jeg mener ikke å insinuere / fronte at det ikke fantes offramps fra historiens “ubønnhørlige” gang: Zjuganov hadde vel en fair sjans for å vinne presidentvalget i 1996. Men mye er nok fucked omtrent i det øyeblikket Putin kommer til makten.
En jeg kjenner er med i en organisasjon mot EU, de hadde nylig hatt et foredrag hvor bl.a. Jeffrey Sachs talte. Han hadde visst bl.a. uttalt seg om Ukraina. Jeg synes det er skummelt når slike folk blir mottatt som autoriteter på noe som helst.
Blir stadig vekk overrasket over hvor mye traction den mannens synspunkter klarer å få gitt hvor ekstremt rævva track record’en hans faktisk er.
En ting ville vært å ta i mot “gode” medisinske tips fra en kirurg som hadde en track record med å skade mange av pasientene han opererte på.
Men her er det jo ikke samme fagfelt engang! Å bruke Sachs som en slags ideologisk tungvekter i internasjonal geopolitikk, blir jo som å ta i mot gode medisinske tips fra en sosialantropolog (sry sosialantropoliger som måtte ha forvilla dere inn her, tipper dere utgjør ca. 0,01% av folka på TI).
Eneste konklusjonen jeg klarer å dra er at noen av de vrangforestillingene Sachs jevnlig lirer av seg må resonnere noe helt voldsomt med folk som dypt og inderlig skulle ønske at det han kommer med stemmer (av grunner jeg ikke orker å spekulere i akkurat nå).
Må si jeg er fascinert over hvor ofte navnet hans dukker opp i ru/ukr-trådene.
Samtidig, hvorfor dras aldri folk som Anna Politovskaja frem?
I 2026 er det 20 år siden hun skrev sine siste ord før hun ble myrdet av regimet
headeren er passende nok: “Russlands nye middelalder”.
Hvorfor drar ingen frem Serhii Plokhy?
Dette gullkornet fra desember 2022 er vel verdt tiden:
Klipper inn litt fra den artikkelen:
"[…] In 2021, he [Plohky] added a foreword to The Gates of Europe in which he warned that conflict with Russia posed the greatest threat to the international order since World War II. A year later, Vladimir Putin ordered a brutal invasion that shows no sign of ending.
Question. Two years after writing that foreword, time seems to have proved you correct.
Answer. I was not trying to predict. Historians are not very good at predictions. I was trying to record, as historians do, things that were already happening or were in front of our eyes. The war that we are talking about today started in 2014 and was quite unprecedented in European history since the end of World War II, with uncomfortably close parallels to the Europe of the 1930s. Since World War II we had not seen the major powers grabbing territory and including them in their borders.
Q. Before February 24, did you view a full-scale Russian invasion as possible?
A. The scale of the war was a surprise but the continuation of the war was not. At stake was not just Russian control of Crimea or Eastern Ukraine but control of Ukraine as a whole and control of the post-Soviet space. These Russian goals were not achieved in 2014. What I didn’t expect was war on a scale unseen really in Europe since the Second World War. Another surprise was Russia was not prepared to wage war either economically, politically or ideologically. It was a surprise that there could really be someone on such a suicidal mission for Ukraine, for his own country and for much of Europe, as happened with Hitler back in 1939.
Q. Putin now finds himself in a very difficult situation. What room for maneuver do you think he has?
A. The fate of this war, it is now clear - the borders, whether Russia gets Crimea or southern Ukraine - will be decided on the battlefield. But the much bigger issue - the future of Russia and Ukraine - has already been decided. Ukraine will continue its existence as an independent state and is getting closer than anyone could have imagined to formal membership in the North Atlantic structures. That has already been decided. And we see a tremendous weakening of Russia and a major turn in terms of economic ties and connections between Russia and the European Union. Putin’s regime as a legitimate model has turned out to be extremely ineffective when it comes to the interests of Russia itself. Whether that regime goes down is the question. But the overall outcome of the war is already very clear: Russia has lost."
Gladnyhet for alle som mener de økonomiske vanskene i Russland er overdrevne:
Det er én sektor der de 5 største aktørene til sammen opplevde en omsetningsøkning stor + 24 % fra 2024 til 2025. Denne sektoren går som regel under radaren i de fleste land, med lite fokus på bransjens lønnsomhet.
De økonomiske rammevilkårene for bransjen synes også ganske sikre for flere år fremover, da den russiske stats langsiktige mål må sies å favorisere denne bransjen fremfor de fleste andre.
Russland innførte forbud mot eksport av bensin i august 2025, med varighet ut året.
Iflg Bloomberg vedtok Putin i dag et dekret der forbudet forlenges til ut februar 2026.
Forbudet skal nå også gjelde diesel (restriksjoner på eksport av diesel innført sept/okt, men ser nå ut til å være forbud også for diesel).
HeHe ja et veldig tydelig svar og det er ikke til å misforstå. Når et land som i praksis lever av energi må forby eksport av bensin først og deretter forlenge forbudet og dra med seg diesel, marine drivstoff og andre destillater så snakker vi ikke om midlertidige grep, men om et vedvarende strukturelt stress. Dette er halvannet år med inngrep i markedet og det er ekstremt drøyt lang tid i energisektoren og Russland gjør ikke dette fordi de vil, men fordi alternativet er verre. De må sikre innenlandsk forsyning, holde prisene kunstig nede og hindre sosial uro. Raffinerikapasiteten er
presset. Logistikken er presset. Vedlikeholdsetterslepet vokser. Reservekapasiteten er borte og når fleksibiliteten først er borte blir hvert nytt sjokk farlig. Det er her Ukrainas kampanje som du nevner treffer helt presist. Ikke på råoljeproduksjon, men på foredlingen som er der verdiskapingen skjer og der eksportinntektene faktisk kommer fra. Og det er der Russland er mest sårbart fordi raffinerier er komplekse anlegg med lange reparasjonstider, avhengige av spesialdeler, programvare og kompetanse de ikke lenger har fri tilgang til. At forbudet nå også omfatter diesel og fartøysdrivstoff er alvorlig på et helt annet nivå. Diesel er ryggraden i transport, industri og landbruk. Marine drivstoff er kritisk for intern logistikk, handel og militær forsyning. Når disse holdes hjemme om man vil så betyr det at staten prioriterer stabilitet og kontroll fremfor inntekter og det er ikke et offensivt valg, men heller defensiv skadebegrensning så dette forteller tråden også mye om Russlands faktiske handlingsrom. Et land i kontroll øker eksporten når prisene er høye. Et land under press stenger grensene og rasjonerer og det er akkurat det vi ser her. Mindre valuta inn/mer intern subsidiering og mer friksjon i et allerede overbelastet system og dette er grunnen til at påstanden om at Ukraina “ikke har noen effekt” er direkte feil hvis enkelte skulle være av den oppfatningen. Ukraina trenger ikke knuse Russland militært i klassisk forstand. Det holder å gjøre krigen økonomisk, teknologisk og logistisk uholdbar over tid. Når energistaten Russland ikke lenger kan selge ferdig energi fritt så er det ikke Ukraina som er i trøbbel. Så bra poengtert @John8 Hvis noen fortsatt lurte på om denne kampanjen har effekt så valgte Kreml selv å levere svaret i form av et eksportforbud. Ikke i ord, men i handling.
Ser ut som dette er det 7 angrepet iflg bingo kortet (venstre kolonne, femte ovenfra). Merk også avstanden (805 km fra Ukraina), hvilket et er en av de lengste avstandene til angrepne raffinerier:
1956 og '68 er lenge siden. De som husker dette er enten døde eller pensjonister nå. Hendelsene i 56 og 68 betød noe i 1989. Eller 1991. Folk som Gorbatsjov (født i 1931) og hans samtidige må jo som unge (ideologisk anlagte) ha opplevd en viss dissonans over at Sovjetunionen måtte ty til maktmidler for å holde satelitttstatene sine under kontroll, når ideologien tilsa at befolkningen i disse landene burde være overlykkelige for å være en del av arbeidernes paradis i den røde sfæren.
Spol frem til Sovjet kollapser, og Gorby hadde rett og slett ikke mage til å slå hardt ned på landene som falt ut av folden (unntaket er kanskje Litauen 1991, men det backfiret vel helt spektakulært). Poenget er vel at noe halvhjertet aldri ville holdt disse landene tilbake fra å rive seg løse fra den klamme røde hånden som hadde vært over dem siden 1945. Vært innom tematikken før, men kineserne fulgte nøye med på Sovjet i 1980-årene, og massakren på Den himmelske freds plass er på mange måter kommunistpartiet som viser at de har skjønt hvordan slike demokratiske spirer nesten umiddelbart må lukes bort om man skal lykkes med å holde slike bevegelser nede.
Men for å hoppe tilbake: Populismen dukker jo gjerne opp når folk er misfornøyde. Og i land som Ungarn, Slovakia, Tsjekkia har det vært en voldsom vekst fra der de var i 1990. Men så har sikkert tilstrekkelig mange følt at de ikke fikk ta del i den veksten. Og da begynner de å se etter beleilige syndebukker. På en måte er det jo ingen forskjell fra det som har hendt i USA (hvor store deler av befolkningen har følt seg forbigått av både demokratene og de tradisjonelle republikanerne), og så velger “noe helt annet”, bare fordi de vanlige alternativene ikke gir dem det de mener de skal ha / forventer.
Vi kan jo på mange måter si at vi lever i en post-ideoligiske verden. Kina er ikke ideologisk lenger (landet har basicly blitt en fasciststat hvor myndighetenes fremste mål nå egentlig bare er å beholde makten), USA er ikke lenger noen “shining city on a hill”, og den ideologiske motvekten i den kalde krigen – Sovjet – eksisterer ikke lenger, og i dets plass har det parasittiske Russland dukket opp. Eh, det jeg prøver å si er vel at befolkningen som stemmer inn høyrepopulistiske elementer ikke er veldig ideologisk anlagte.
Kanskje kan man egentlig si at 1900-tallet var ideologiens hundreår, mens 2000-tallet ser ut til å være gjennomført post-ideologisk?
Hvis noen synes det ble en dårlig / vanskelig / inkoherent forklaring så lanserer jeg herved dette alternativet:
